– Fryste bringebær til grøten, det var noe jeg pleide å ha råd til!

Klokka er 12. En gjeng med masterstudenter har samlet seg til felles lunsj i et av de eldre universitetsbyggene på Ås. Her møtes de hver dag mellom masterskrivingen.

De har bare noen få måneder igjen av studentlivet.

Og selv om hun egentlig ikke vil si det høyt, er det en lettelse for Sara (23).

– Jeg går i minus hver måned. Det er utrolig stressende.

Prisveksten vi har opplevd det siste året er helt utenom det vanlige. Faktisk må vi tilbake til 1980-tallet for å finne like dramatiske tall.

Vi har hørt det mange ganger nå. Alt har blitt dyrere.

Maten vi spiser. Strømmen som holder oss varme. Hjemmene vi bor i – enten om det er husleia eller renteutgiftene som har økt.

Vi får rett og slett mindre igjen for pengene vi bruker.

Og det kjennes sårt på student-lommeboka. Budsjettet som allerede var stramt, har blitt enda strammere.

– Med en gang det kommer en uforutsett utgift så er man kjørt, sier en av Saras venner med en hjemmesmurt brødskive i hånda.

– Det gjør vondt å dra det kortet, sier en annen.

Men mest av alt går det utover det sosiale. Det er de enige om.

– Det svir å gjøre sosiale ting, fordi det spiser av den siste resten som er igjen etter at leia er betalt. Det er rett og slett stressende. Man klarer ikke å nyte den pizzaen med venner fordi man vet at den tømte kontoen.

Sara utdyper:

– Det er et stress-element som påvirker deg ved hvert eneste valg du tar.

Under fattigdomsgrensen

Norge er et av få land i verden der høyere utdanning er gratis. Det er også et av få land der deler av studiestøtten kan bli til stipend.

Likevel opplever Sara og vennene hennes at den norske studiestøtten ikke lenger strekker til.

I midten av hver måned tikker det inn 8.788 kroner på kontoene til de fleste av landets studenter. I august og januar får de en større utbetaling, det såkalte «storstipendet» på folkemunne.

Totalt får heltidsstudenter 128.887 kroner fordelt på 11 måneder dette studieåret. Til sammenligning er fattigdomsgrensen i Norge på 250.000 kroner.

Summen skal dekke alt.

Det krever økonomiplanlegging til fingerspissene. Og helst både sommer- og deltidsjobb.

– Det er en heltidsjobb å være student. Det er mange som ikke har arbeidskapasitet til å kunne jobbe ved siden av, sier Sara.

Selv sjonglerer hun flere jobber for å få økonomien til å gå rundt. For Sara er det essensielt å ha råd til å være med på sosiale ting.

I tillegg til å bruke omtrent 40 timer på skolearbeid i uken, er hun også hjelpelærer på universitetet, frilansjournalist og ringevikar.

Totalt bruker hun vanligvis 54 timer i uken på både skole og jobb.

Det er slitsomt, påpeker Sara.

– Jeg skulle ønske jeg slapp å belaste meg så mye.

I snitt bruker studenter 9,4 timer på betalt arbeid i uken. Antall timer på jobb har økt både i 2021 og 2022. Det viser Studiebarometeret som ble offentliggjort i februar.

Rapporten peker på den høye prisveksten som en mulig årsak.

Leia tar nesten alt

For de aller fleste heltidsstudenter går hoveddelen av studiestøtten til å betale husleie.

For en toromsleilighet i Norge må man i snitt betale 9.880 kroner i måneden. Det viser SSBs leiemarkedsundersøkelse fra desember i fjor.

Men det er naturligvis store variasjoner basert på hvor i landet man bor.

Og mange studenter kan finne rimeligere ordninger.

Sara er blant de heldige som har kapret seg en gunstig studentbolig.

Den deler hun sammen med fem andre på Ås. Rommet, inkludert strømregningen, betaler hun 5200 kroner for i måneden.

– Vi er utrolig heldige her. I motsetning til de som studerer i Oslo, har vi faktisk noe igjen etter at leien er betalt. Det er en stor fordel med å bo her, sier Sara.

Hver måned bruker Sara omtrent 9150 kroner på nødvendige, faste utgifter.

Men hvis man deler hele den årlige studiestøtten, inkludert storstipendene i august og januar, på 11 studiemåneder vil en student få utbetalt 11.717 kroner i måneden.

– Da har du jo over 2500 kroner til å bruke på andre ting, holder ikke det?

– Man er helt avhengig av å bruke storstipendet som en slags bufferkonto. Det kommer uventede utgifter hele tiden. Som for eksempel legebesøk, medisiner, og reparasjon av pc-en. Det er smellene man går på underveis som er kjipe.

Samtidig har man også andre mer eller mindre nødvendige utgifter, påpeker Sara.

– Som pensumbøker, studieturer, hjemreiser, og nye sko og klær iblant. Og selvfølgelig sosiale ting som bursdager og sånne ting.

Prisveksten rammer de med minst hardest

Det siste året har prisene i snitt steget med 7 prosent i Norge. Det er uvanlig høyt. På enkelte varer som mat har prisene steget med nesten det dobbelte.

– Jeg ser det veldig tydelig på matprisene. Jeg må bruke mye tid på å planlegge. Før pleide jeg å kjøpe forskjellige pålegg for å variere litt, men nå prøver jeg å nøye meg med ett, sier Sara.

Økonomene i Norges Bank forsøker til enhver tid å holde prisveksten stabil på 2 prosent. Men det siste året har det vært en vanskelig øvelse.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache vil dempe prisveksten ved å øke den såkalte styringsrenta. Høyere rente betyr økte kostnader for alle med lån. Målet er å svekke kjøpekraften til folk flest for å redusere aktiviteten i norsk økonomi.

Men prissjokket rammer oss ulikt.

Det har forskere i Statistisk sentralbyrå (SSB) sett nærmere på.

De finner at prisøkningene på såkalte nødvendighetsgoder, som mat og strøm, går hardest utover de med lavest inntekt. Samtidig er det de med høyere inntekter som rammes mest av de økte renteutgiftene.

– Har du lav inntekt, så bruker du en større andel av budsjettet ditt på nødvendighetsvarer. Det helt typiske er matvarer, strøm, bolig og slike ting, sier forsker Odd Erik Nygård i SSB.

SSB har ikke i denne undersøkelsen sett spesifikt på studenter som gruppe.

– Men hvis vi legger til grunn at studentene har lave inntekter, så vil det være slik at studentene bruker en stor andel av inntekten sin på nødvendighetsvarer, som mat og strøm. Dermed vil prisøkningene ramme studenter noe mer enn andre grupper fordi de har lave inntekter, sier Nygård.

Det er tøffere å gjøre omprioriteringer for de med lavest inntekter. Han illustrerer poenget sitt med et eksempel:

Det er enklere for en med høy inntekt å utsette å kjøpe en ny TV. Men en med lav inntekt kan ikke utsette å kjøpe mat.

Uforutsette utgifter kan velte budsjettet

På starten av året kjente Sara at det begynte å verke i en av visdomstennene.

– Det hadde blitt en betennelse. Det var kjempevondt.

I håp om å slippe å bruke penger på tannlege ventet hun heller på at betennelsen skulle gå over av seg selv.

Men etter to uker gikk det ikke lenger.

– Det endte med at jeg plutselig måtte ha en akutt-time hos tannlegen. Det kostet 2000 kroner. Det hadde jeg ikke råd til. Men heldigvis kunne mamma sponse det.

Sara kjenner seg heldig som har et økonomisk sikkerhetsnett hos egne foreldre.

Men hun bekymrer seg for de som ikke har det. Sara mener det er avgjørende for å få økonomien til å gå rundt.

– Hvordan er det å be om hjelp hjemmefra?

– Jeg synes det er kjipt. Jeg er jo 23 år. Det er ikke så gøy å være avhengig av mamma og pappa, akkurat. Man føler litt at man har gjort dårlige prioriteringer i økonomien.

Faktisk oppgir 28 prosent av studentene at de ville hatt problemer med å klare en uforutsett utgift på 5000 kroner. Det viser Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) fra 2022.

Tallene ble hentet inn for omtrent ett år siden, før prisveksten virkelig skjøt fart.

I samme undersøkelse oppga 1 av 4 studenter at de har hatt vansker med å klare løpende utgifter.

Sara er bekymret for hvordan de stramme budsjettene går utover studenters mentale helse.

– Man glemmer at det er vanskelig å si nei til sosiale ting. Det er veldig tøft å si at man ikke har råd. Og selv om det er mange som sier det så er det utrolig kjipt å være den personen.

Mens 4 av 10 studenter er fornøyd med egen livskvalitet, mener 31 prosent at livskvaliteten er under middels eller dårligere. Det viser SHoT-undersøkelsen.

Samtidig oppgir hele 42 prosent av studentene at de har psykiske plager, hvor 35 prosent er alvorlige. De vanligste plagene er angst og depresjon.

Vil øke studiestøtten med 40.000 kroner

Maika Marie Godal Dam (26) er muligens landets mektigste student akkurat nå.

Som leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) har hun ansvaret for å representere og ivareta over 260.000 studenter i Norge.

Ansvaret kjennes tungt.

– Vi får høre mange historier fra våre studenter som nå sliter med å få økonomien til å gå rundt. Det er en utvikling vi har sett over ganske mange år nå. At studiestøtten har blitt stadig svakere sett opp mot den prisutviklingen som har vært i samfunnet.

Studentene har i flere år kuttet ned, spart eller tilpasset økonomien sin, forklarer Maika. Og det siste året har vi sett en helt enorm prisvekst.

– Når man er nødt til å kutte i allerede stramme budsjetter, så må man kutte i ting som vi mener alle skal ha råd til.

NSO frykter at prisveksten kan føre til tre mulige skrekkscenarioer:

• At studenter må jobbe enda mer ved siden av studiene
• At studenter må kutte i helt nødvendige utgifter som legebesøk, oppvarming og mat
• At studenter velger å avslutte studiene eller sette dem på pause

– Mitt største ansvar er å sørge for at studentene har en økonomi som får ting til å gå rundt. Som gjør at de kan prioritere å studere, sier Maika.

Målet er klart: Øke studiestøtten, og knytte den til 1,5 ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden.

Det er fordi grunnbeløpet i folketrygden årlig justeres etter lønnsutviklingen i samfunnet, slik at mottakere ikke taper kjøpekraft sammenlignet med andre grupper.

I praksis ville det betydd omtrent 40.000 kroner mer til studentene i år.

Grafen over viser studiestøttens utvikling de siste 20 årene, sammenlignet med grunnbeløpet i folketrygden. Den viser at studentene ikke har hengt med på lønnsutviklingen som har vært ellers i samfunnet. Dette til tross for at studiestøtten i rene kroner har økt.

– Det var noe annet å være student for 10 og 20 år siden, sier studentlederen.

Hun bruker sin egen statsråd som eksempel:

Da forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) var student, hadde han en studiestøtte som tilsvarte 1,5 G. I dag tilsvarer studiestøtten 1,16 G.

– Så når de som var studenter for 25 år siden sier at de hadde det fint, og at det er det samme å være student i dag, så er det et virkelighetsbilde som ikke samsvarer med virkeligheten.

Da regjeringspartiene og SV i fjor høst forhandlet om statsbudsjettet for 2023, fikk studentene og Maika en stor seier.

Det ble bestemt at studentene skulle få en ekstraordinær økning i basislånet på 7 prosent. Økningen vil tre i kraft i august i år.

– Er ikke det et stort løft for studentene?

– Jo, det var en kjempeviktig prioritering. Det som er synd er at vinningen går opp i spinningen fordi prisveksten har vært det samme. Så det man trodde skulle være et stort løft for studiestøtten forsvinner på grunn av prisveksten.

Gjenspeiler samfunnet

Studentene speiler den virkeligheten som alle i Norge nå opplever, påpeker Ola Borten Moe. Han er studentenes mann i regjering.

– Når reallønnen går ned og det blir trangere, er man nødt til å tenke seg enda nøyere om knyttet til hvordan man bruker pengene sine.

Statsråden mener det er både riktig og viktig at studentene jobber ved siden av studiene. Det gjorde også han da han var student.

– Det er en del av å bli voksen. Det å ta ansvar over eget liv.

Samtidig er han bekymret for hvordan den høye prisveksten går utover studentene. Han understreker at prisveksten har en «forferdelig fordelingsprofil».

Det er derfor regjeringen to ganger i fjor ga studentene en ekstraordinær strømstøtte på til sammen 4500 kroner.

Og det er derfor de øker studiestøtten med 7 prosent fra august i år.

Men fram til august må studentene leve med budsjettene de har. Regjeringen har nemlig ingen planer om flere akutte støtteordninger for å kompensere for dyrere mat og husleie.

Og det gjenstår fortsatt å se om økningen blir reell. Det kommer an på hvor høy prisveksten blir fram til august.

– Kan det bli aktuelt å øke studiestøtten mer enn 7 prosent for å kompensere for den høye prisveksten?

– Vi sier ikke noe om neste års budsjett på forhånd, men dette er allerede en stor satsing på studentene.

Ser fremover

Sara tror det ville ha vært en klok investering for samfunnet å øke studiestøtten til studentene.

Selv mener hun at bare 500 kroner ekstra i måneden kunne lempet litt på det økonomiske presset.

– Du hadde ikke kunne unne deg så mye mer, men du hadde kunne kjøpe det du faktisk trenger.

For Sara er det en lettelse at studietiden snart er over. I august begynner voksenlivet med konsulentjobb i hovedstaden.

Nå gleder hun seg til å få hodet over vann.

05.05.2023, klokken 16.10: NRK har fjernet Saras etternavn etter ønske fra henne.