– Hva ser du der nede?

Kenneth Ødegaard er dykkerleder. Med streng stemme og et smil i munnviken passer han på sikkerheten.

Han er en av dem som har dykket mest på gamle vrak i Norge.

Allerede som ungdom dykket han på slaveskipet Fredensborg, som gikk ned utenfor Arendal i 1768.

Noen år senere fant han skipsklokka til fregatten Charitas som forliste i 1797.

Et sitrende ønske om å kunne finne noe viktig eller verdifullt er der enda.

– Jeg klarer ikke svømme forbi spennende ting under vann. Jeg må bare svømme bort og finne ut mer.

Jakten

Kenneth Ødegaard har funnet det meste av verdi i dypet, men aldri den store gullskatten.

Eller sølvskatten for den del.

– Ja, den drømmen ligger hos de fleste dykkere. Men søker du på gull i arkivene mine, så finner du null. Søker du på sølv, så kanskje du får ett eller to treff. Søker du på trelast, så får du opp 1500 vrak.

Vikingskatten

– Dykker på bunn. 14 meters dyp.

Dykkeleder Kenneth Ødegaard står i en liten dykkerbåt.

Det trange innløpet til Ulvøysund i Lillesand byr på rolig vær og lite vind denne dagen.

Rett utenfor ligger et av Sørlandets mest fryktede havområder, Kvåsen. Fryktet for sine krappe bølger når vinden ikke er på lag.

Under dykkerbåten ligger Norges eldste kjente vrak.

Prosjektleder Fredrik Søreide spisser ørene. Kommunikasjonen med dykkeren kan høres på en sprakete høyttaler.

– På vei ned i canyon nå, høres fra dykkeren via den røde kommunikasjonsledningen.

For litt over tusen år siden fikk et vikingskip store problemer akkurat her.

Det vet vi nå.

Datering av beinrester og trestokker og funnet av en haug med runde kvernstein har røpet en historie.

– Dette er et av de aller mest spennende skipsvrakene som er funnet i Norge, og det eldste vraket. Det er det eneste vikingskipet som er funnet under vann, sier Søreide, som tidligere var professor på NTNU.

I rundt 30 år har han, i samarbeid med erfarne dykkere søkt etter vrak i Norge. Ofte sammen med Norsk Maritimt Museum.

Tips fra fritidsdykkere, gamle skipslogger og erfaring har ført dem til en rekke skipsvrak på havets bunn.

Søreide har også den amerikanske organisasjonen Promare i ryggen.

Men han vil ikke kalle seg for en klassisk skattejeger.

– Det er ikke nødvendigvis en kiste med gull som står oppi et sjørøverskip vi leter etter, forteller han.

Det kan være spesielle varer som sjøfolk hadde med seg. Kaffe, te, tobakk, kinesisk porselen, tekstiler, glass.

– Det kan være vel så spennende.

Funnet

Det spraker i høyttaleren igjen.

Dykkeren melder om et funn.

– Her ligger det en kvernstein, høres plutselig fra 14 meters dyp.

– Kan du ta den med opp, svarer Kenneth gjennom kommunikasjonskabelen oppe i båten.

Et par minutter senere bobler det kraftig i sjøen under den lille skjærgårdsjeepen.

En over tusen år gammel skatt er på vei opp fra dypet.

Tidligere funn gjør Fredrik Søreide sikker i sin sak når han undersøker stenen på land:

– Omfattende analyser gjør at vi er sikre på at denne kvernsteinen kom med vikingene fra Hyllestad på Vestlandet. Det var nok en handelsvare de solgte.

Kan dykkerne finne flere slike historiske spor langs kysten?

Verdens dyreste vin

Noen nautiske mil lenger øst ligger Havsøya, ytterst i Arendals-skjærgården.

Knivskarpe skjær stikker opp mange steder.

– Dette er et forlis-vennlig område, gliser dykkerleder Kenneth Ødegaard litt galgenhumoristisk.

Denne dagen er gjengen på jakt etter et skip med en kostbar last.

– Vi vet gjennom skipsdokumentene, som ble reddet, at «Den Haapefulle Tronfølger» forliste i dette området i 1780. Skipet hadde vært i Bordeaux og henta rundt 50.000 liter vin, sier Fredrik Søreide.

Solstrålenes refleksjon i sjøen lyser i prosjektleder Søreide sine øyne.

– Blant de dyreste vinflaskene som er solgt noen gang er en 1787-årgang fra Bordeaux. Slikt kan gå for millioner av kroner for én flaske.

Det er for dypt for dykkere i området, så i dag er det en ROV, eller ubemanna miniubåt, som skal søke for dem.

ROV'en går i vannet og synker ned mot 60 meters dyp.

Bildene fra dypet kommer opp på en skjerm inni styrehuset på arbeidsbåten.

Bildene viser vrakrester.

Spenningen stiger.

Men hvor er flaskene?

Og hvor er beviset for at det faktisk er «Den Håpefulle Tronfølger» som ligger her?

I et par timer kjører ubåten frem og tilbake over et område på en liten kvadratkilometer.

Det pekes og diskuteres.

Gradvis, sakte, men sikkert, slukner lyset i entusiastiske fjes.

Hverken skipsklokke, vinflasker, eller gullmynter dukker opp på skjermen.

– Jeg var nok litt forberedt på det. I dokumentene jeg har lest skal mesteparten av vinen ligget på fat og ikke på flasker. Tretønner tåler ikke tidens tann. Vi må tåle litt bomturer i denne bransjen, sier Fredrik Søreide.

Vil dykkerne ha bedre hell ved det siste vraket vi skal utforske?

Begravd i gjørme

Havbunnen utenfor det gamle vertshuset i Skjernøysund ved Mandal har vist seg å være litt av en godtepose for historieinteresserte.

De eldste stokkene i det gule huset skal visstnok være datert til 1300-tallet.

Utallige sjøfolk har kommet i land her gjennom mange hundre år.

Havbunnen er pepret med flasker, krittpiper, dekketøy og mye annet.

Jørgen Johannesen er arkeolog ved Norsk Maritimt Museum. Nå gjør han seg klar til å synke til bunnen av sundet.

– Det mest spennende for meg er å prøve å sette seg inn i og forstå hvordan sjøfolk hadde det i gamle dager.

– Hva er det mest spennende som er funnet her?

– Jeg vil si det er de to middelaldervrakene som ligger her. De er fra 1300- og 1400-tallet. Ett av dem er utgravd tidligere. Det andre skulle vi gjerne sett litt nøyere på.

Middelalderskipene kan ikke sees lengre, siden de ligger rundt en meter nede i gjørma.

Men også denne dagen kommer det noe opp av dypet, som arkeologen synes virker interessant.

Hvor gammel kan tallerkenen være, tro?

Tidligere er det funnet kinesiske mynter her.

Kan dette være fra Østen?

Hoder samles rundt funnet.

Arkeologens undersøkende blikk studerer funnet – og ødelegger festen.

– Denne er nok ikke så mye mer enn 100 år gammel.

Arkeologen sier vi har lært svært mye gjennom vrakfunn.

Og han skulle ønske det ble gjort mer.

– Det kan være litt stressende når du vet om skipsvrak som går i oppløsning, og ikke får gjort så veldig mye med det. Jeg prøver å prioritere det som haster mest.

Gullet

Fredrik Søreide har funnet gull en gang.

Men kanskje ikke av de mengdene han hadde håpet på.

Og det finnes strenge lover som sier at man ikke skal røre verdifulle ting man finner på havbunnen.

Det er riktignok vanlig at finneren får finnerlønn.

Dersom man følger lover og regler.

Rundeskatten, som ble funnet på Sunnmøre på 70-tallet, gjorde at lovene ble endret.

Her ble det funnet gull- og sølvmynter fra et hollandsk handelsskip verdt 40 millioner i dagens kroner.

Funnet som Fredrik gjorde, kom i forbindelse med arbeidet med en gassledning.

Han undersøkte da et vrak der ledningene skulle ligge.

Bildet fra den gangen viser en enkelt nederlandsk gullmynt fra 1802.

– Jeg har funnet én gullmynt i hele karrieren. Og det er det. Så jeg bli jo ikke rik av dette. Men vet du hva? Dette er drømmejobben!