Får mer penger til å hjelpe barn som sliter

– Vi vet at situasjonen for de mest sårbare blir ekstra sårbar når samfunnet stenger ned. Og vi vet at pågangen hos oss blir større, sier Margrethe Østerhus.

Hun er avdelingsleder ved Alarmtelefonen for barn og unge, som har hatt 90 prosents økning i henvendelser det siste året.

Tjenesten ble opprettet for at barn og unge skal ha en chat eller et nummer å ringe om de opplever vold i hjemmet, er utsatt for overgrep eller om de opplever andre akutte og vanskelige situasjoner.

Østerhus forteller at antall henvendelser gikk litt ned i sommer og høst da samfunnet åpnet litt opp igjen, men at nå har det snudd.

– Det har det vært en kjempeøkning i det siste. Og temaene blir også mer alvorlige, sier hun.

– Behov for det nå

I dag kom Barne- og familieminister Kjersti Toppe med nyheten om at regjeringen i januar vil legge frem en tiltakspakke for Stortinget.

Pakken på 78 millioner kroner er spesielt rettet mot barn, unge og andre sårbare grupper.

– Vi mener det er stort behov nå på grunn av ganske strenge smitteverntiltak. Når en del barn og unge er hjemme fra skole og barnehage, vet vi at det er en risiko for at de kan oppleve både ensomhet, utenforskap, vold og overgrep, sier Toppe.

Pengene skal blant annet gå til sosiale aktiviteter, hjelpetelefoner og til tiltak for å forebygge vold og overgrep.

Toppe sier det er friske midler som nå legges på bordet, i tillegg til at tiltak fra forrige nedstenging tas opp igjen.

– Ikke alle tjenestene fikk videreført midler i budsjettet for neste år fordi vi var jo i en annen situasjon i høst.

Frykter økning i vold og overgrep

Faglig leder ved Stine Sofies Stiftelse, Kristin Stokke, er en av dem som har vært bekymret nå som koronatiltakene på ny har blitt strammet inn.

– De aller mest sårbare strever mer nå enn de gjorde før pandemien. Og vi ser også undersøkelser som viser at vold og overgrep har økt under pandemien. For noen barn er hjemmet det farligste stedet å være.

Stiftelsen jobber for å forhindre og avdekke vold og overgrep mot barn og unge. I fjor kom de med en rapport som slo fast at 7 av 10 voldsutsatte barn følte seg glemt under pandemien.

Stokke har etterlyst økonomiske støtteordninger til dem som jobber med barn og unge, på lik linje med det for eksempel næringslivet, kulturlivet og utelivsbransjen får.

Nå kommer det.

– Det er viktig fordi vi vet at barn og unge som i utgangspunktet hadde behov for hjelpetjenester, ble spesielt hardt rammet av de rundene med nedstenging som vi har hatt.

Stokke er glad for at regjeringen nå vil styrke hjelpetilbudene, men påpeker at ettervirkningene av pandemien kan bli langvarige.

– Dette er på kort sikt, men så må det legges noen langsiktige planer også, fordi senvirkningene vil komme fremover.