Personlig og ironisk lyngdøl

­– Jeg hører jo til denne ironigenerasjonen, som liker å se litt skrått på ting, ler Stian Fjelldal.

– Så tittelen på plata må du ta med «ei klype salt», smiler han.

Ei plate i tre deler

Tittelmelodien handler om en fyr som syntes det er for mye folk alle steder. Han vil ha mere tid alene med kjæresten, og får en idé: Han roper ut at enden er nær.

– Dermed skremmer han bort alle – også kjæresten, forklarer Stian Fjelldal.

Lyngdølen beskriver plata si som tredelt. En del er med personlige tekster, om folk som står ham veldig nær. Her er en sang til pappa som døde i 2008 og en sang om det nære forholdet han har til mamma.

– Det er mye melankoli i de personlige låtene, sier Fjelldal.

Personlig og ikke privat

– Utfordringen med personlige tekster er og ikke bli altfor utleverende, mener Fjelldal.

– For meg er det viktig å skille mellom å være personlig og privat.

– Jeg ønsker at det skal være et universelt budskap i sangene mine, som andre også kan hekte seg på, fortsetter han.

– Det er ofte de låtene jeg får best tilbakemeldinger på. At folk kjenner noe ekstra når de hører disse låtene, betyr mye for meg, sier han.

– Jeg har også ambisjoner om at musikken skal ta tak i samfunnsproblemer og være litt kritisk, fortsetter Stian Fjelldal.

– Den tredje delen av plata er det skråblikket som tar tak i trender og tendenser i samfunnet, konkluderer han.

Snusfri i Berlin

For å få ro til å jobbe med plata dro Stian Fjelldal til Berlin. Han hadde mye ferdig allerede og etter to meget produktive uker, ble det nok jobbing.

– Den siste uka brukte jeg i stedet til å slutte å snuse, ler han.

– Så etter tre uker endte jeg opp med ei ferdig plate – og var snusfri, sier en fornøyd Fjelldal.