Full rulle med alpakka-ull

– Garnet vi lager av ulla på alpakkaen blir helt fantastisk, forteller Kåre Glesne.

Han forklarer hvorfor.

– Fibrene er veldig tynne og veldig glatte. Det gjør at ulla og garnet føles veldig mykt når en tar på det. Det klør heller ikke på kroppen.

Han er en av familiens mange dyreinteresserte. Når sauene skal klippes er det full aktivitet blant store og små.

Savnet av å ha dyr rundt seg på gården er bakgrunnen for at alpakka kom inn gjennom portene i Øyslebø.

– Vi sluttet med storfé for en del år siden. Savnet av dyr ble etterhvert så stort at vi måtte ha dem tilbake. Da spurte en gårdsnabo. «Hvorfor ikke alpakka?»

Og sånn ble det.

Alpakkaene er importert. Kjøpt fra andre oppdrettere i Norge. Noen er fra Chile, noen fra Australia og noen fra New Zealand.

Nytt i Norge

Innføringen av alpakka er forholdsvis nytt i Norge. Derfor er det for tidlig å si noe om den økonomiske gevinsten med det. Glesne er overbevist om at det er profitabelt.

– Vi tjener penger på det. Helt klart. Vår bestand er bygd opp fra de seks som var til å begynne med til de 32 vi har i dag. Der ligger i hovedsak vår fortjeneste.

Alpakkaene er lettstelte. Som de fleste andre dyr krever de daglig tilsyn. Stellet går ut på å telle dem. Hvis de ligger nede, må det sjekkes grundigere.

– Kun de som står oppe skal telles. Hvis et dyr ligger nede må vi ta en grundigere sjekk for å se om alt er bra.

Få alpakkaer på Agder

I følge Glesne er det tre gårder på Agder som har alpakka i dag. Totalt i Norge er antallet nærmere 100 bønder.

– Det er plass til flere, forsikrer han.

Alpakka-næringen blir derimot ikke like godt mottatt av alle. Blant vanlige sauebønder har Glesne opplevd skepsis.

– På Agder er det veldig stor skepsis rundt alt som er nytt, sier han.

Samtidig kommer han med et aldri så lite stikk til skeptikerne.

– Står du støtt med begge beina på bakken kommer du ingen plass.