Det var i april i fjor at det gikk galt. Under en pågripelse av en etterlyst 18-åring, endte politibetjenten fra Kristiansand i nærkamp med tiltalte, sammen med tre andre kolleger.
Til fagforeningsbladet Politiforum forteller hun sin historie, fordi hun vil tilbake i uniformen.
Får ingen erstatning
Austgarden-Lund har i ett år vært 100 prosent sykemeldt, men hun nektes erstatning for skulderskaden. Hun ønsker seg tilbake i jobb i løpet av året, men legen og fysioterapeuten tviler på det.
– Jeg falt over et glassbord og dro skulderen ut av ledd. Både min kollega og jeg ble skadet. Han ble sparket i hodet av 18-åringens bror og ble tilkjent erstatning i retten fordi hans skade var direkte følge av vold, men jeg får ingenting, sier hun.
To måneder senere fikk Austgarden-Lund diagnosen «frozen shoulder».
– Det satte meg enda mer tilbake. Ingen private forsikringer dekker skulderskaden og jeg har fått avslag på voldsoffererstatning, sier 35-åringen.
Tar et oppgjør med makta
Hun opplever å ha ført en ensom kamp mot politiet og systemet. Hun nekter å søke permisjon og lurer på om arbeidsgiver vil si henne opp.
– Det oppleves som om min personalsjefen presser meg ut av tjeneste, for å pynte på fraværsstatistikken. Derfor har jeg gått tilbake til 20 prosent stilling for å vise at jeg ikke vil slutte som politi, sier hun.
Hun vil ikke vil omtales som offer, men mener at politiet må stå like mye opp for sine egne ansatte som de gjør for allmennheten, når det skjer noe i tjeneste som krever etterforsking for å løse.
– Bevisføringen for vold mot politiet er viktig. Jeg mener at påtalejuristen bør rådføre seg med dem som er skadet og etterforskeren før saken skal i retten. Da har aktor kvalitetssikret saken, understreker hun.
– Kjenner meg ikke igjen
Til NRK sier personalsjef Siren Vetnes Johannessen at Austgarden-Lund ikke vil bli oppsagt dersom hun søker om permisjon.
– Hun beholder sitt ansettelsesforhold. Vi ønsker å tilrettelegge på best mulig måte. Jeg kan ikke se at vi kunne gjort ting annerledes, men er selvfølgelig lydhør når en ansatt mener vi ikke har opptrådt på en god måte, sier Vetnes Johannessen.
Hun synes saken er lei og sier hun har stor medfølelse.
– Men jeg kjenner meg ikke igjen i framstillingen. Vi ba henne søke permisjon etter ett år for å ivareta hennes rettigheter. Vi ønsker ikke å presse noen ut av jobb, men det er en praktisk måte å sikre at den ansatte gis en permisjonsrett på det tidspunktet og i den stillingsstørrelse de ønsker.