Føler seg hverken som gutt eller jente - lærte om seg selv på internett

– Hvis vi hadde lært om dette på skolen hadde jeg kanskje forstått det tidligere, sier hun.

14-åringen ble født som gutt, men i oppveksten følte hun seg mer som jente. I dag definerer Alexandra seg som ikke-binær.

Det er en person som hverken opplever seg selv som kvinne eller mann.

For et og et halvt år siden falt brikkene på plass. Svarene fant hun i videoer på Youtube og Tiktok.

Alexandra mener det er et stort problem at skeive selv må google seg fram til svar. Hun skulle ønske svarene fantes i lærebøkene.

Mange år for sent

Først i 8. klasse ble skeive så vidt nevnt under seksualundervisningen. Det var mange år for sent.

– Hadde vi lært dette på skolen hadde jeg kanskje forstått det tidligere.

– Vi lærer heller ingenting om skeiv sex, det synes jeg er veldig rart.

Transpersoner i Norge opplever markant dårligere levekår enn andre. Det viser den nye levekårsundersøkelsen til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Den viser også at en av fem nordmenn har negative holdninger til personer som skifter mellom kjønn.

– Det er jo helt forferdelig, men jeg er ikke overrasket. Slike fordommer skyldes jo at folk vet alt for lite om transpersoner, sier Alexandra.

Kom ut

Etter en uke med grubling åpnet hun seg for mamma Kristin.

– Hun var veldig støttende, men det var mye hun ikke forstod. Det er jo ikke så rart. Det finnes jo ikke så mye informasjon, sier Alexandra.

Døra inn til en ukjent verden ble åpnet, også for mamma.

For Kristin var situasjonen fremmed og vanskelig. På det tidspunktet kjente hun ingen i samme situasjon.

– Det har aldri vært vanskelig å være glad i Alexandra. Hun er barnet mitt, og ingenting kan endre på det. Det er likevel en prosess å skulle si farvel til det navnet du har brukt i 13 år. Man mister ikke barnet sitt, men det er en avskjed til noe som har vært kjent.

Kristin søkte informasjon for foreldre med transbarn, men den var vanskelig å finne. Det var først da hun fant familienettverket FRI at hun ble møtt med kunnskap og forståelse.

Familiekontakten i FRI ga Kristin ros for at datteren turte å komme ut til henne.

– For første gang fikk jeg høre at jeg har gjort mye riktig, og det var veldig deilig, forteller moren.

Rom for forbedring

Også Kunnskaps- og integreringsminister, Guri Melby (V) mener at seksualundervisningen i skolen er for dårlig.

– Det burde være mer fokus på tema for skeive og transpersoner. Hvis de selv skal google seg fram til svar risikerer de å finne mye feilinformasjon, sier hun.

Melby trekker fram de nye læreplanene fra i fjor. Der skal både kjønnsidentitet og seksuell orientering være tema tidlig.

– Læreplanene kom midt i et pandemiår. Hvor godt skolen har fulgt opp de nye punktene er jeg usikker på.

Melby mener mye gjenstår for at transpersoner skal møte mindre fordommer.

– Det mange transpersoner opplever nå er det samme som homofile opplevde for 20-30 år siden, og som noen fortsatt opplever. Det er et langsiktig arbeid, men vi er nødt til å gjøre det i skolen.

Startet Facebookgruppe

Etter moren begynte å engasjere seg er det startet en Facebook-gruppe for foreldre med transbarn.

– Det er godt å endelig ha et nettverk. Vi håper på å støtte hverandre fremover, sier moren.

Gruppen har nå 29 medlemmer.

– Jeg tror åpenhet og mer kunnskap er nøkkelen til at transpersoner skal få en bedre fremtid, sier Kristin.