Får fordommer mot overgripere under fengselsstudiet

– Jeg opplever selv at det er god samhandling og gjensidig respekt i møter med nettopp denne innsattgruppen.

Det sier 26 år gamle Tuncel Ugur. Han er akkurat ferdig med to års utdannelse som fengselsbetjent. Nå gjennomfører han pliktåret på Ila fengsel og forvaringsanstalt.

Han forstår at de ferske betjentene kan få et noe mer pessimistisk syn på seksualdømte.

– De ser at det ofte er et dårligere tilbud til denne gruppa enn andre straffedømte. Det gjør at man kanskje lettere tror på tilbakefall for overgripere, mener Ugur.

– Overraskende endring

Kristian Mjåland er en av forskerne bak studiet, som er utført av Universitetet i Agder.

De stilte de samme spørsmålene til en gruppe studenter da de startet utdannelsen og da de var ferdige fengselsbetjenter.

– Det vi fant var overraskende. Det var uventet at flere hadde slike oppfatninger på slutten av studiet enn i starten.

Undersøkelsen ble gjort med studenter ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter, KRUS.

Over 10 prosent av studentene hadde særlig stereotype oppfatninger da de startet studiet. Dette tallet doblet seg i løpet av studiene og ett års praksis i fengsel.

– Det går på oppfatninger om at denne fangegruppa har få venner, at de holder for seg for seg selv. Samt at de er ugifte og generelt er sosiale einstøinger, sier Mjåland.

Forskningen viser også at et flertall av studentene mente at det var høy risiko knyttet til menn dømt for seksuallovbrudd. Dette synet endrer seg lite i løpet av utdanning og praksis.

– Ser mennesket

Tuncel Ugur mener utdanningen er god. Det er først to år med teori og praksis og så et pliktår med fengselsarbeid.

Han sier at store deler av utdanningen handler om tilbakeføring og miljøarbeid. Og om å ha gode holdninger til de man skal hjelpe ut i samfunnet igjen. Han har selv møtt overgrepsdømte i fengselet.

– Vi lærer veldig tydelig å se forskjellen på mennesket og de handlingene det begår.

Hilde Pape er forsker ved KRUS. Hun har selv deltatt i studien som hun mener vil gi mer kunnskap om teamet.

– Alle som begynner på denne utdanningen blir spurt om holdninger og oppfatninger knyttet til seksuallovbruddsdømte. Denne forskningen vil gi et mer solid grunnlag for å trekke konklusjoner, sier hun.

– Kan svekke hjelpetilbudet

En stadig større andel av innsatte i norske fengsler er dømt for seksualforbrytelser. I overkant av 20 prosent av fangene er i denne kategorien. Enkelte fengsler har inntil en tredjedel.

Og personer i gruppa er allerede sterkt stigmatiserte, sier Mjåland.

– De møter mye fordømmelse i samfunnet. Studier tyder på at denne fordømmelsen skrus enda noen hakk opp innenfor murene, sier Mjåland.

Forskeren tror fordommer hos fengselsansatte kan gjøre det vanskeligere å hjelpe de straffedømte i denne gruppen.

– I verste fall kan det bli vanskeligere å få gode relasjoner i fengselshverdagen. Ingen er tjent med at fanger i norske fengsler blir møtt med fordommer og fordømmelse.

– Dårlig økonomi forverrer situasjonen

Erling Rafoss er regiontillitsvalgt for fengselsansatte. Han tror holdningene i samfunnet påvirker de som utdannes og arbeider i etaten.

Dårlig økonomi og lavere bemanning i fengslene forverrer også tilbudet til seksualdømte. Det påvirker også de som arbeider med disse, mener Rafoss.

Men han ser i likhet med Mjåland også positive trekk i undersøkelsen. I løpet av skolen får man lavere grad av straffende holdninger til gruppa.

– Dette viser at våre nyutdannede kolleger har den profesjonalitet og det menneskesynet som er nødvendig å ha for å gjøre en god jobb

Tore Tøsse Notøy er assisterende regiondirektør i Kriminalomsorgen, region sørvest. Han mener de gir et riktig tilbud ut fra de rammene de har.

– Kriminalomsorgen har fokus på tilbud til seksuallovbruddsdømte. Vi samhandler blant annet med helseforetak om dette.