Store forskjeller på by og land når ungdom velger utdanning

Om de bor i byen eller på landet avgjør i stor grad om ungdom velger praktiske eller teoretiske fag i videregående skole.

Satser på sveising

Rein Inge Nærland, Ida Marie Nilsen og Malin Tjemsland fra Hå kommune på Jæren er ikke i tvil - de skal bli sveisere.

– Jeg hadde ikke lyst til å gå så lenge på skole, og ville heller komme fort ut i arbeid, sier Ida Marie.

– Jeg har sveist litt fra jeg var liten og har alltid trivdes med det, sier Rein Inge.

Og de er ikke aleine om å velge seg praktisk arbeid. Ved årets opptak til videregående skole valgte sju av ti ungdommer i kommunen deres yrkesfag.

Nær industrien

– Her lokalt er det mye industri. Det er enkelt å få arbeid i forhold til for eksempel i Oslo. Der kunne ikke så mange gått ut i industrien og fått arbeid, sier Rein Inge.

De tre ungdommene fra Hå går på "yrkesfagskolen" Time videregående skole. Rektor Lars Tore Helgeland tror også nærheten til industrien er viktig for ungdommens valg:

– Det har litt med tradisjon å gjøre, og hva familie og venner velger. De kjenner til folk som har gått den veien, og ser at en får et meningsfullt arbeid og tidlig lønnsinntekt, sier han.

Store forskjeller

For det er store forskjeller mellom sentrale strøk og distriktene. i Rogaland svinger andelen yrkesfag fra nesten 80 prosent i ryfylkekommunen Suldal til 46 prosent i Stavanger.

Slik valgte ungdommen i noen kommuner i Rogaland ved opptaket i vår:

Kilde: Rogaland fylkskommune

Også mellom fylkene er det store forskjeller. I Oslo velger bare knappe 35 prosent av ungdommen yrkesfag, mens tallet i Finnmark er 65 prosent.

Elever i 1. klasse på videregående i 2010:

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Lite forskning

Det finnes lite forskning, og derfor få helt klare svar, på hvorfor forskjellene mellom by og land er så store. Men også rådgiver Iver Jan Leren ved opplæringsavdelingen i Rogaland fylkeskommune tror at graden av nærhet til praktisk arbeidsliv betyr mye.

– Ungdommen på Jæren og andre kommuner som er industri- og landbrukskommuner, har en hverdag der de ser en industri som er levedyktig, eksportretta og suksessrik. De synes ikke industrien er en bakevje, men faktisk det stedet vi produserer og tjener penger, sier han.

Men legger til at i en del byer kan synet på industri være helt annerledes, med lavere status.

Ved naboskolen til Time, Bryne videregående skole, går elevene fra Jæren som har valgt studiespesialisering og satser på videre akademisk karriere.

Materialisme

Rektoren der, Juliane Smith Wergeland, tror en viss materialistisk kultur på Jæren spiller en rolle for at så mange unge velger yrkesfag.

– Det er veldig mange unge i området her som kjøper seg sin egen leilighet eller sågar bygger seg sitt eget hus i veldig ung alder. Det er slikt unge mennesker i byer bare kan drømme om når de har kommet mye lenger i livet, sier hun.

Hun tror derfor valgene kan henge sammen med at det å tjene penger og skaffe seg eiendom er et behov som blir dyrket fram i området.

Foreldre betyr mye

André Nygård og Mikkjell Lønning er elever ved Bryne videregående. De er blant de 30 prosentene av Hå-ungdommen som har valgt den teoretiske veien.

Artikkelen fortsetter under bildet

– Det var dette som passet for meg. Jeg vet ikke enda hva jeg skal bli, men satser på universitetet etterpå, sier André.

- Det er arkeologi for meg, så da må jeg ha almenn studiekompetanse, sier Mikkjell.

Han kommer også fra gård, men har foreldre med akademiske yrker, og tror det har hatt betydning for valget han har gjort.

Et problem?

Men gjør det noe at byungdom og landsungom velger så forskjellig?

Rektor Lars Tore Helgeland ved yrkesfaglige Time videregående viser til at en god del tar mer utdanning seinere i livet:

– Noen trenger kanskje litt lengre tid eller en annen vei inn. Det er en vei som industrien av og til etterspør - for å se tingene i praksis for så å teoretisere etterpå er en ganske god måte å lære på, sier han.

Mens "akademiker-rektor" Juliane Smith Wergeland synes de store forkjellene er litt synd. Hun tror evnene og ambisjonene er likt fordelt i byen og på landet.

– Da er det synd hvis noen har gjemte interesser og behov som de ikke tør å komme fram med fordi det i området er forventet at de skal gjøre rask karriere, sier hun.

Venner med alle

Ungdommene sjøl understreker at de ikke ser skjevt til hverandre uansett hva de velger - i alle fall ikke mye....

– Vi går jo med de samme vennene uansett, det er bare interessene som er forskjellige, sier sveiseelev Ida Marie Nilsen.

– I begynnelsen på ungdomsskolen, da jeg sa at jeg ville gå studiespesialisering, så var det likesom litt nerdete. Men...det er jo helt greit, det, sier André Nygård.