Reiste til Madagaskar for å finne Koto fra den over 50 år gamle misjonsfilmen

– Jeg er spent på mottakelsen, akkurat nå kjenner jeg på en skrekkblandet fryd, sier Hallgeir Skretting, som har regissert dokumentarfilmen «Film fra Hedningeland» som vises på NRK i kveld.

Ideen bak filmen har han hatt siden han i 1992 laget en dokumentarfilm om norsk misjon på Madagaskar. Da fikk han tilgang på skattene i arkivet hos Det Norske Misjonsselskap i Stavanger.

– Siden da har jeg visst at jeg måtte gjøre noe på det, sier regissøren.

• LES OGSÅ: Heidningar vart filmsuksess i bedehusa

Film var syndig

Misjonsfilmen sto i sin tid sterkt i Norge, spesielt i Rogaland. På 50 og 60-tallet hadde misjonsfilmene, produsert av «Det Norske Misjonsselskap», 150.000 seere, noe som var mye med tanke på datidens teknologi og tilgjengelighet.

– På den tiden ble ikke disse filmene vist på kino, fordi det var syndig, men det paradoksale er at filmene ble vist rundt omkring på bedehusene, forklarer Skretting.

For å forkle synden i å vise film på bedehus kalte de det ofte for «levende lysbilde», forklarer han.

Basardamene holder koken

– At oljebyen Stavanger faktisk har vært misjonsbyen Stavanger er kanskje lett å glemme, men slik var det, sier regissøren.

I filmen møter vi basardamene i Ryfylke, som fortsatt holder liv i basarene, som ikke har endret seg på 60 år. Nå er de i ferd med å dø ut, men damene har ikke gitt opp håpet om at noen nye vil overta etter dem.

Der misjonsmiljøet for 60 år siden var en bærende faktor i samfunnet, er det i ferd med å bli helt borte. Men entusiasmen for å utbre evangeliet og gi de fattige i Afrika et bedre liv ved å samle inn penger, holder misjonsdamene i aktivitet også i 2014.

Letter etter Koto

En av misjonsfilmene som ble laget for 50 år siden er filmen «Koto som ikke fikk gå på skole». I 2014 tar Skretting med seg Berit Meling Myklebust, som er datteren av regissøren, til Madagaskar for å se hvordan det gikk med Koto.

– Denne reisen er drivkraften i dokumentarfilmen, forklarer Skretting.

Til daglig er regissøren førsteamanuensis på instituttet for medie-kultur og samfunnsfag ved Universitetet i Stavanger (UiS), og det er via jobben han har fått mulighet til å produsere dokumentarfilmen. Her har han samarbeidet med flere kollegaer og UiS har stilt opp med utstyr og gitt tid til produksjonen.

– Jeg synes det er viktig i forhold til jobben at vi som fagpersoner også får anledning til å produsere filmer selv, sier filmskaperen, som også har fått støtte fra Filmkraft og Fritt ord for å lage dokumentaren.

Filmen vises på NRK1 klokken 22.30.