Hopp til innhold

Norske huseiere kan få millionsmell fra EU: Magne og Anette har allerede tatt grep hjemme

Forhandlinger i Brussel kan få store konsekvenser for økonomien til norske husstander.

Anette Ihle, Mie Ihle Karoliussen og Magne Karoliussen merker at huset holder mer på varmen etter oppgraderingene de fikk gjennomført i år.

Anette Ihle, Mie Ihle Karoliussen og Magne Karoliussen merker at huset holder mer på varmen etter oppgraderingene de fikk gjennomført i år.

Foto: Øystein Otterdal / NRK

Magne Karoliussen (45) og Anette Ihle (40) har bodd i huset i Stavanger fra 1991 de siste 14 årene. Sammen har de barna Mie (10) og Stellan (12).

Om vinteren kunne den vesle familien kjenne trekk fra vinduer og vegger. Huset holdt ikke godt på varmen, og de kunne høre støy fra bilene på E39 like ved.

Bekjente anbefalte dem å ta kontakt med flere håndverkere for å hente inn tilbud. Huset fikk energikarakter E.

Hva skulle til for å få et mer energivennlig hus? En håndverker anbefalte en rekke tiltak:

  • Skifte til vinduer med tre lag med glass
  • Installere balansert ventilasjon
  • Oppgradere bygningskroppen

Et halvår senere var håndverkerne i gang med arbeidet, som tok to drøye måneder.

Karoliussen og Ihle er svært fornøyde med resultatet. Inneklimaet er bedre, og huset holder mer på varmen.

– Det er ikke like gulvkaldt. Og på nattetid er det merkbart mindre lyd utenfra enn før, sier Ihle, som sikter til biltrafikken på E39.

Magne Karoliussen og familien fikk «kasset» inn ventilasjonen som måtte gå mellom etasjene. Håndverkerne trakk veggen noe ut, og fikk plass til innebygde hyller og en gjemt TV i veggen som en ramme.

Magne Karoliussen og familien fikk «kasset» inn ventilasjonen som måtte gå mellom etasjene. Håndverkerne trakk veggen noe ut, og fikk plass til innebygde hyller og en gjemt TV i veggen som en ramme.

Foto: Øystein Otterdal / NRK

EU-direktiv kan gi store utgifter for nordmenn

Skal vi tro rapportene fra Brussel, kan svært mange norske husstander bli pålagt å gjennomføre lignende oppgraderinger som Ihle og Karoliussen.

Her er noen av tiltakene som diskuteres blant EUs medlemsland nå:

  • Nye bygg skal være nullutslippsbygg fra 2030.
  • Energieffektivisering: De 15 prosent dårligst isolerte bygningene skal oppgraderes innen 2030. De nest dårligste skal renoveres innen 2033.
  • Energimerkingen endres: A skal tilsvare nullutslippsbygg og G skal være de 15 prosent dårligste.

EU ser et stort behov for energieffektivisering for å få ned husstandenes energiforbruk og for å redusere bruken av fossilt brennstoff.

Rådet for den europeiske union ble i høst enig om et forslag til «bygningsenergidirektiv». Dette forhandles det om nå.

– Medlemslandene har foreslått at alle bygninger skal ha energiklasse D innen 2033, men vi vet at mange i EU-parlamentet vil gå enda lenger, sier forbruker- og kommunikasjonssjef Carsten Henrik Pihl i interesseorganisasjonen Huseierne.

Med nye trelags vinduer holder boligen bedre på varmen enn før.

Tre lag med glass bidrar til bedre innetemperatur året rundt hjemme hos familien Ihle Karoliussen.

Foto: Øystein Otterdal / NRK

Han følger utviklingen tett og er spent på sluttresultatet. Vil noen boligtyper få unntak? Hva vil direktivet ha å si for norske forbrukere?

Et endelig vedtak er ventet i januar eller februar. Norge vil uansett være bundet av direktivet fordi vi er en del av EØS-avtalen.

– Hvis man vil oppgradere boligen for eksempel til standarden fra 2010, må man bytte vinduer og etterisolere. Dette vil kunne koste mellom en halv- og én million kroner for et vanlig hus, sier Pihl, som understreker at prisen avhenger av hvor store oppgraderinger som trengs.

Les også: Se hvordan Norske hus lekker varme!

Bilder tatt med varmekamera av NRK-bygget på Marienlyst.
Bilder tatt med varmekamera av NRK-bygget på Marienlyst.

Fikk pengestøtte fra staten

500.000 kroner til 1 million kroner i oppgraderinger er en betydelig sum for de aller fleste. Det var det også for husstanden til Karoliussen og Ihle, som bekrefter at totalsummen endte i dette prissjiktet.

– Jeg opplever at vi har fått mye for pengene, og at det har vært en fornuftig investering, sier Ihle.

Totalt fikk de 115.000 kroner i støtte fra Enova til oppgraderingene. Å søke om støtten var heller ikke så byråkratisk som Ihle og Karoliussen hadde fryktet, takket være hjelp med dokumentasjonskrav fra Bjerga Bygg.

Anette Ihle merker at inneklimaet har blitt bedre etter oppussingen. Vinduene slipper inn mindre varme på sommeren, og holder bedre på varmen om vinteren.

Anette Ihle merker at inneklimaet har blitt bedre etter oppussingen. Vinduene slipper inn mindre varme på sommeren, og holder bedre på varmen om vinteren.

Foto: Øystein Otterdal / NRK

Oppgraderingene bidrar til at energibehovet i huset er rundt 40 prosent lavere enn før.

Boligen til Karoliussen og Ihle gikk fra energimerke E til C etter at håndverkerne hadde gjort sitt.

– Dersom EU-direktivet blir vedtatt, ville denne familien sannsynligvis fått pålegg om å utbedre boligen innen 2033. Dette er egentlig veldig dramatisk, og noe folk bør tenke på før de kjøper en gammel bolig, sier daglig leder Tor Erland Asdahl i Bjerga Bygg.

Han forteller at han er overrasket over hva som tilsynelatende er på vei fra EU.

– Slik jeg leser det, vil dette bli en sak som vil kunne få enorm betydning for norske huseiere, sier Asdahl.

Kan gjelde hver fjerde bolig

Ut ifra EU-kommisjonens opprinnelige forslag, regnet Huseierne seg frem til at omtrent 200.000 norske eneboliger, tomannsboliger og rekkehus ville bli omfattet av forslaget.

Nye regler eller ei, så merker Huseierne at flere og flere ønsker å sette inn tiltak for å få ned strømkostnadene.

– I litt eldre og trekkfulle hus kan man fort få halvert oppvarmingskostnadene sine ved å energieffektivisere, sier Carsten Pihl.

Det samme gjør Asdahl i Bjerga Bygg, som sier at det ofte vil lønne seg i form av Enova-støtte med en helhetlig oppgradering.

– De fleste av oss, meg selv inkludert, ville nok helst gjort det trinnvis. Men for å få mest mulig offentlig støtte, kan det svare seg å gjøre alt på én gang, sier han.

– Slike offentlige støtteordninger må til for å få med folk på det grønne skiftet, sier Magne Karoliussen, som er strålende fornøyd med oppgraderingene og pengestøtten fra Enova.

– Slike offentlige støtteordninger må til for å få med folk på det grønne skiftet, sier Magne Karoliussen, som er strålende fornøyd med oppgraderingene og pengestøtten fra Enova.

Foto: Øystein Otterdal / NRK

For eldre hus anbefaler både Huseiernes Carsten Henrik Pihl og Bjerga Bygg-sjef Tor Erland Asdahl i første rekke disse tiltakene:

  • En varmepumpe. Et lite inngrep, kan installeres nå og gir umiddelbar effekt i en tid med høye strømpriser.
  • Å bytte vinduer. Varmetapet er størst gjennom vinduene, og nye energieffektive vinduer kan begrense tapet.
  • Etterisolering og vindtetting