Norske elever dropper melka til skolematen

Under halvparten av norske grunnskoleelever er med på skolemelkordningen, og det drikkes langt mindre melk nå enn tidligere.

Brynjar Bekkeheien Vårdal

Brynjar Bekkeheien Vårdal er elev ved Motland skole i Hå kommune. Selv sier han at han drikker flere glass melk til dagen, særlig når han er lei av å drikke vann. Men blant skolekameratene hans er det mange som dropper skolemelka.

Foto: Johan Mihle Laugaland / NRK

Brynjar Bekkeheien Vårdal

Brynjar Bekkeheien Vårdal tar gjerne ett glass melk til skolematen.

Foto: Johan Mihle Laugaland / NRK

– Ribbeina blir hvitere og sterkere.

– Musklene blir sterkere.

I kantina på Motland skole i Hå kommune diskuterer 4.-klassingene melkens egenskaper over et glass melk.

– Jeg har hørt at tennene blir sterkere.

3,5 glass melk

Nordmenn har alltid drukket mye melk. Allerede i ung alder får vi høre at melk gjør oss både store og sterke. Ifølge Opplysningskontoret for meieriprodukter bør barn og ungdom mellom 10 og 20 år drikke 3,5 glass melk til dagen.

Men elevene med melkebart er i mindretall, og under halvparten av norske skoleelever er med på skolemelkordningen.

– Jo flere som er med på dette, jo bedre blir det for å ha en god hverdag med ernæring midt på dagen, sier Sverre Stenseng, kommunikasjonsrådgiver i Tine.

25 prosent nedgang

Ifølge tall fra Tine drikker elevene 10 millioner liter melk på skolen i løpet av ett år. Mye melk, men 25 prosent mindre enn for 20 år siden.

– Vi leter alltid etter hva folk ønsker, og prøver å finne et balansert sortiment som ikke blir for dyrt å organisere og som samtidig er noe folk vil ha, sier Stenseng.

Skolemelk

På Motland skole har de byttet ut melkekartongene med en dispenser. Her kan elevene forsyne seg med så mye melk de vil, noe de selv syns er herlig.

Foto: Johan Mihle Laugaland / NRK

Til kamp mot brusautomatene

Skolemelkordningen slik vi kjenner den i dag startet opp på 70-tallet. Den gang som en reaksjon på brus- og saftautomatene som dukket opp på skolene. Statens ernæringsråd mente at skolene burde tilby melk på kartong til en redusert pris.

Ved utgangen av 1971 benyttet 20 prosent av elevene tilbudet. Siden den gang har flere typer melk kommet til, og nå tilbys blant annet kakaomelk og laktosefri melk. I fjor ble også ulike fruktdrikker og yoghurttyper inkludert i skolemelkordningen.

Tar kosttilskudd

Noe for enhver smak, altså.

– Vi er en skikkelig melkefamilie så det blir fort 2–3 glass til dagen. Jeg tar ofte et glass melk når jeg er lei av vann, sier Brynjar Bekkeheien Vårdal.

Klassevenninne Synne Bråten Lode liker derimot ikke melk. Med mindre det er sjokomelk, da.

– En må jo ha melk for å ikke få beinskjørhet, men jeg tar kalsiumtabletter i stedet for.

Fri melkebar

Karin Torland

Karin Torland er veldig fornøyd med at skolen har droppet melkekartongene til fordel for en dispenser.

Foto: Johan Mihle Laugaland / NRK

I kantina på skolen er melkekartongene byttet ut med en store dispensere. Ifølge Karin Torland som jobber i kantina drikkes det 30–40 liter melk til dagen.

– Nå tar de det de klarer i glasset. Kartongene ble kanskje litt mye, spesielt for de minste.

Om en skulle tro at det ble mye søl med flere hundre elever og selvforsyning av melk, tar en feil.

– Det går veldig fint. Ikke er det mange knuste glass heller.

Og for de av elevene som fortsatt drikker melk er den frie melkebaren rett og slett:

– Herlig!