I en ny rapport som konsulentselskapet Thema har skrevet for interesseorganisasjonen Norsk olje og gass, betegnes den norske gassen som «kortreist».
– Du må sammenligne med hva som er alternativet, sier Eivind Magnus, som har ledet arbeidet med rapporten.
Han påpeker at gass fra land som Russland og Algerie transporteres over langt større avstander enn norsk gass, som for det meste produseres i Nordsjøen og leveres til kunder i Europa. I tillegg lekker norske rør vesentlig mindre enn for eksempel de russiske.
Bedre enn russisk
Gass fra Nederland og Danmark har riktignok noe lavere utslipp på veien til forbrukerne enn den norske. Men sammenlignet med gass fra Russland, som transporteres over lange distanser i et ineffektivt rørsystem, kommer den norske gassen svært godt ut.
– I den konteksten er norsk gass definitivt kortreist, fastholder klimadirektør Hildegunn T. Blindheim i Norsk olje og gass.
Skulle EU ha erstattet all den norske rørgassen med gass fra Russland, ville det ifølge Themas beregninger ha ført til en økning i klimautslippene på 97 millioner tonn.
De samlede årlige utslippene av klimagasser i Norge ligger til sammenligning på 53,9 millioner tonn.
Kutt i forbruket
I EU har gassforbruket falt noe siden 2010, som er toppåret så langt. Det skyldes både nedturen etter finanskrisen, mer effektiv bruk av energi, og lave kullpriser. I tillegg bidrar subsidiering av fornybar energi og lave priser på klimakvoter til å svekke gasskraftverkenes lønnsomhet.
Europaminister Elisabeth Vik Aspaker (H) er likevel ikke i tvil om at norsk gass vil klare å forsvare sin posisjon i det europeiske markedet. Hun viser til at norsk gass har langt lavere utslipp enn kull, samtidig som den bidrar til å gjøre EU mindre avhengig av russisk gass, og gir europeerne en fleksibel energikilde.
– Når sola ikke er der og vinden ikke blåser, må vi ha en annen energikilde som erstatning. I det bildet passer norsk gass perfekt inn fordi den kan slås av og på nærmest på minuttet, sier Vik Aspaker til NTB.
Kullet må ut
Det er kullkraften som må skvises ut, ikke gassen, fastholder Aspaker. Blindheim tror også dette er noe som kommer til å skje.
– CO2-prisen i Europa vil gå opp, og kull vil bli faset ut. Da vil også gasskraft blir mer lønnsomt, spår hun.
Verden har et begrenset utslippsbudsjett hvis klimamålene skal nås, påpeker Thema.
– Jo mindre kull og olje som forbrukes, desto mer plass er det igjen til gass, sier Magnus.
Han vedgår likevel at begrepet «kortreist», som gjerne forbindes med matvarer fra den lokale bondegården, ikke nødvendigvis er det mest treffende om gass som går flere hundre kilometer i rør.
– Det er mulig jeg har stjålet det begrepet litt feilaktig. Det tenkte jeg ikke så mye over da jeg skrev, sier han.