Mor hjalp til i behandlingen – datteren ble frisk

Vi sitter i en stue et sted i Rogaland. Sammen med ei mor. NRK har bestemt at hun skal være anonym. Av hensyn til datteren som i lang tid har slitt med traumer etter alvorlig mobbing på skolen.

Datteren hadde mye vondt i magen. Ville ikke gå på skolen. Gråt for den minste ting. Og en dag kom ordene som foreldre kanskje frykter aller mest: Hun ville ikke leve lenger.

Moren søkte om plass på barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), men fikk avslag. Datteren hadde nemlig «bare» milde og moderate symptomer.

– Hun har opplevd ting som har vært veldig traumatisk, sier moren.

Men de fikk en annen mulighet: Mor og datter fikk tilbud om å være med i en studie. En helt ny metode for å behandle barn som hadde blitt utsatt for vold og traumer, skulle testes i Norge. Fra før har den bare blitt brukt (ekstern lenke) i USA.

I stedet for å gi barnet tradisjonell terapi skulle mor selv være en slags terapeut.

Metoden går altså ut på at foreldrene får en stor del av ansvaret for å drive behandlingen. I tillegg til å hjelpe barna, skal metoden også gjøre at foreldrene bedre forstår hva det er som plager barna og hvordan de kan hjelpe barna sine.

Hvis foreldrene har vært voldelige eller er årsaken til traumet til barnet, skal de ikke delta i behandlingen.

Flere har opplevd vold

I 2021 oppga 5,9 prosent av barn og unge at de ble mobbet på skolen, ifølge Elevundersøkelsen.

I en artikkel (ekstern lenke) om ensomhet, psykisk stress og hodepine fant forskere at 7-8% av jentene og guttene hadde vært utsatt for mobbing.

Mange barn og unge utsatt for vold og andre traumatiske hendelser strever mye (ekstern lenke) med hodepine, magesmerter, søvnvansker, utmattelse og andre kroppslige plager i tiden etterpå.

Uttalte kroppslige plager hos barn og unge er tegn på at noe er galt. I noen tilfeller dreier det seg om vold, overgrep eller mobbing.

– For mange av barna som kommer til BUP har det gått lang tid fra traumet skjedde til de får behandling. Vi ønsket å undersøke en metode som kunne hjelpe barna på et tidligere tidspunkt, sånn at de slipper å vente til vanskene har blitt for store før de får hjelp, sier Silje Mørup Ormhaug, seniorforsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

I studien er det utviklet en arbeidsbok med helt konkrete oppgaver som forskerne tenker har terapeutisk effekt.

– Foreldrene får ansvaret for å gjennomføre disse oppgavene sammen med barna sine. Dette skjer under tett veiledning og oppfølging fra en terapeut, sier Ormhaug.

«Fryktelig redd»

To dager i uken, på faste tidspunkt i drøyt seks måneder, jobbet moren og datteren med å sammen gå gjennom tildelte oppgaveark. På ett arkene skal barnet rangere hvor redd han/hun er på en skala fra 0 til 4.

På et annet skal barnet tegne hvor på kroppen de gode og dårlige følelsene sitter.

– Jeg tenkte først at dette var litt utfordrende, og jeg merket at det var veldig tidkrevende. Det ble mye jobbing på hjemmebane, men jeg klarte å stå i det, sier moren.

Hun fikk også råd og hjelp fra fagfolk underveis i prosessen.

– Jeg og datteren min hadde flere møter sammen med en terapeut og vi jobbet sammen hjemme mellom hvert møte med terapeuten. Det var en kombinasjon, sier moren.

I begynnelsen av den første samtalen skrev datteren 4 på arket. Det betyr at hun var «fryktelig redd». Deretter skrev hun 1, altså «litt redd», før hun endte opp i 0 og «ingenting».

– Forskjellen har vært som natt og dag. Fra en hverdag preget av tristhet og store vanskeligheter til at vi kan ha et helt vanlig og fungerende hverdagsliv med livsglede, sier moren.

– Virker lovende

82 barn og familier i 11 kommuner har deltatt i studien. Ifølge seniorforsker Ormhaug er erfaringene gode:

• Barna rapporterer at de har færre traumerelaterte plager og at de fungerer bedre i det daglige.
• Foreldrene forteller at de har blitt bedre i stand til å hjelpe barna sine, de forstår barna bedre og de har fått en bedre relasjon til barna.
• Kommunene mener metoden er godt egnet til å gi barna hjelp på et tidlig tidspunkt.

Prosjektet «Tidlig hjelp til traumeutsatte barn» (ekstern lenke) har fått 9 millioner kroner av regjeringen, så nå ønsker Ormhaug at flere kommuner blir med i den neste studien. Målet er å rulle ut metoden i alle kommuner.

– Metoden virker lovende, men vi har ikke nok kunnskap til å si sikkert om den er bedre og mer effektiv enn det tilbudet som allerede finnes i dag. Derfor må vi utvide studien slik at vi får en ny gruppe å sammenligne med, sier hun.

Tilbake i stua et sted i Rogaland blar moren i de to mappene som hun og datteren jobbet seg gjennom i prosjektet.

– Er datteren din helt ferdig med de vonde følelsene nå?

– Ja, jeg tror hun har lagt det bak seg i positiv forstand. Hun er trygg på seg selv og tenker positivt om seg selv, sier hun.

5500 flere nye pasienter

Det har vært en stor økning i antall henvisninger til BUP i forbindelse med pandemien, og mange har mer alvorlige lidelser enn tidligere. Samtidig som ventetiden øker, er det flere pasienter som får hjelp, ifølge Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).

– Det var nærmere 5500 flere nye pasienter i 2021 sammenlignet med 2019. Det er en økning på 21 prosent, sier statssekretær Karl Kristian Bekeng.

I neste års budsjett foreslår de å øke bevilgningene til sykehus med 2 milliarder kroner til aktivitetsvekst og 700 millioner kroner i grunnfinansiering. Samtidig ønsker regjeringen å fortsette arbeidet i regi av NKVTS.

– Vi ser at dette er en god og effektiv måte å gi hjelp som når hele familier. Vårt mål er at den økte bevilgningen på 9 millioner kroner skal bidra til at flere kommuner kan ta metoden i bruk, sier han.