Kristoffer (23) vil bli best i verden

Mellom 240 til 400 tastetrykk i minuttet. Fingrene til Kristoffer «TargA» Marthinsen (23) går som trommestikker over tastaturet, inne på det gamle barnerommet på Hinna i Stavanger. Hvert eneste trykk har en mening. Hver kommando er til for å kunne sett motstanderen i kne.

– Jeg kommer inn en rytme dersom jeg holder tempoet oppe. Da føler jeg at jeg spiller mye bedre, sier 23-åringen.

Marthinsen er en profesjonell esport-utøver. Han lever av å spille dataspillet Starcraft 2. I Norge er han en av de aller beste. På en uoffisiell rangeringsliste er siddisen rangert som nummer 30 – i hele Europa. Målet er allerede satt:

– Jeg har lyst til å bli blant de beste i verden, sier Marthinsen.

– Lett å lære, vanskelig å mestre

– Det er ikke tvil om at dette er en sport!

Ordene tilhører Thomas Husbyn. Han jobber som game chief på The Gathering, Norges største dataparty. Han er ansvarlig for spill og turneringer under den årlige samlingen i Vikingskipet på Hamar.

– Esporten har mye til felles med andre idretter. Det kan være lett å lære, men vanskelig å mestre. Skal du konkurrere på det høyeste nivået, må du legge ned vanvittig mye trening. Det er dette som gjør esport til sport, sier han.

Flere har spilt dataspill, men det er viktig å skille mellom det å spille spill i ny og ne, sammenlignet med det å være en esport-utøver, forteller Husbyn.

– Esport er når to eller flere spillere kjemper mot hverandre i mer organiserte former. Gjerne er det pengepremier eller kvalifiseringsplasser det står om, sier han.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Hoppet av studiene

De siste ni månedene har Marthinsen bodd i Tyskland. Her har han fått treningen og konkurransen han trenger for å kunne ta det neste steget mot toppen. Men det er ikke lenge siden 23-åringen bestemte seg for å satse for fullt.

Marthinsen valgte bort studiene til fordel for spillet i 2012. Siden den gang har han spilt turneringer over hele verden. Reiser og opphold ble sponset av laget hans. For noen kan det høres ut som en drøm, men det kreves mye arbeid å bli best i verden, også i dataspill.

– Før turneringer bruker jeg gjerne sju til åtte timer på Starcraft. Her er det ikke bare spilling, men også analyser og taktiske vurderinger av motstandere jeg trolig vil møte, forteller han.

Da Marthinsen la fra seg skolebøkene for to år siden, var det ikke alle i familien som jublet. Faren støttet sønnen og mente at det var noe han måtte gå for. Mor derimot, var ganske skeptisk.

– Det går greit nå, men jeg var ganske bekymret i starten da han sluttet på skolen. Men jeg skjønner han jo også. Han får reist mye, det viktigste er at han har det gøy sier, Kari Marthinsen.

Hadde du trodd at sønnen din skulle leve av dataspill?

– Nei. Han har alltid vært flink på skolen, så jeg trodde han skulle studere lenge, humrer hun.

Blir uglesett i Norge

I land som USA og Sør-Korea er esporten størst. Her deles det ut millioner av dollar i pengepremier hvert eneste år.

– Store stadioner fylles til randen. Gjerne sitter det 100.000 personer hjemme og følger med over internett. Du kan sammenligne det med Tippeligaen, sier Husbyn.

Esport-miljøet i Norge har utviklet seg betraktelig med tanke på både sponsorer og arrangement. Media har også begynt å omtale esport i det små, men Norge har fortsatt en lang vei å gå sammenlignet med andre land.

– Vi har opplevd en gradvis forbedring, men vi merker at esporten fortsatt blir sett ned på, sier Husbyn.

Les også:

• Esport er ikke farlig
• Sport eller spill? Esporten sliter med anerkjennelsen

I Norge har hele 95 prosent av alle unge mellom 9-16 år spilt dataspill, men det er få som gjør et levebrød ut av spillingen. Husbyn tror at årsaken ligger i den norske kulturen.

– Det er absolutt mulig å få til noe stort med esporten i Norge, men jeg mener det er typisk norsk å ikke ville. Å leve av dataspill er ganske uvanlig, og nordmenn blir fort skremt av ting som er uvanlig, sier Husbyn.

Likevel er det noen som når toppen. Norske Jens Waller «Snute» Aasgaard er også en kjent utøver i esport-verdenen. Han blir regnet som Norges beste esport-utøver, og har sikret seg en plass på et av verdens mest anerkjente og profesjonelle spilllag.

Vi skal ikke lengre enn til Sverige før kulturen for dataspill endrer seg. To ganger i året arrangeres «Dreamhack» i Jönköping, som er verdens største dataparty. Her samler også eliten innenfor dataspill seg, for å kjempe om pengepremiene på tusenvis av kroner.

– Vi vet ikke hvorfor det er har blitt slik, men i nabolandet vårt er det en helt annen holdning til esport, sier Husbyn.

(Artikkelen fortsetter under bildeserien)

Noen blir millionærer

I fjor tjente Marthinsen mellom 70.000 og 80.000 kroner på dataspillet. Inntektene får han fra gode plasseringer i ulike turnering rundt om i verden.

Et av høydepunktene var kvalifiseringen til verdensmesterskapet i fjor. Allerede i første runde slo han ut en av verdens beste spillere, Johan «NaNiwa» Lucchesi fra Sverige. I fjor håvet svensken inn 80.000 dollar på spillet.

Senere i turneringen møtte han koreanske Min Chul «MC» Jang. Koreaneren har stått på pallen så mange ganger at han har blitt millionær, sett med norske øyne, på å spille strategispillet Starcraft 2. Hele 451.845 dollar står «MC» bokført med, siden han begynte å delta i turneringer i 2009.

Marthinsen røk ut, men fikk meg seg 3.500 dollar, pluss en plass i årets kvalifisering.

Les også:

• Tor Egon var avhengig av dataspill
• Skulker på grunn av dataspill

– Dette er konkurranse på høyeste nivå og definitivt en sport. Det er bare gamle dinosaurer som mener at dataspill ikke kan være en sport, sier Marthinsen.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Toppidrettsutøvere

Bare de siste fem årene har pengepremiene i spillverden vokst drastisk. Samtidig er det flere sponsorer som begynner å melde seg på for å sikre seg de største stjernene.

– Akkurat som Nike og Adidas bruker toppidrettsutøvere til å markedsføre seg, gjør selskap innenfor datautstyr og energidrikker det samme med esportutøverne, forteller Husbyn.

Skillet mellom profesjonell gamer og toppidrettsutøver er visket ut, mener Husbyn. Fysisk trening er en del av hverdagen. Etter en treningsøkt fungerer spillerne bedre mentalt. Så venter sju til åtte timer med spilling og analyse foran pc-skjermen.

– Spillene som ligger under esportkategorien er laget for konkurranse. Reglene og alt du gjør i spillet er likt for begge sider helt fra starten av. Derfor er det ferdighet og trening som avgjør hvem som vinner, sier Husbyn.

Tilgangen på esport har blitt betraktelig bedre. Så godt som hver eneste helg er det en ny turnering. Turneringene streames over internett, gratis, til alle som ønsker å se på. Det har også løftet interessen her i landet, og ellers i verden.

Les også:

• Søkereksplosjon med ny dataspill-linje
• Se Petter Northug spille Counter-Strike på The Gathering

– Muligheten til å streame turneringer, eller starte med en stream selv, har gjort at esporten har blitt lettere tilgjengelig. Det finnes eksempler på tenåringer som streamer og trekker mellom 20.000 til 40.000 mennesker som bare ser på at guttungen spiller spill, sier Husbyn.

På streamen kan utøverne kjøre reklamer og få inn litt penger, slik får de ukjente spillerne økonomien til å gå rundt.

– Hvis de er heldige blir de oppdaget og får tilbud om kontrakt. Men veien dit er hard og vanskelig, sier Husbyn.

Vil jobbe med esport

Fingrene går fortsatt over tastaturet. Ansiktet anstrenger seg. Kristoffer biter seg i leppa. Nei, det går ikke hans vei. Motstanderen han traff over nettet ble for sterk denne gangen.

– Jeg tapte, sier han bittert.

Kari Marthinsen håper at sønnen tar opp igjen studiene når han finner ut at han er ferdig med spillingen. Det har 23-åringen ingen planer om å gjøre, iallfall ikke ennå.

– Esport er det jeg brenner for. Dersom jeg ikke kan gjøre det godt som spiller, har jeg lyst til å jobbe med dette i framtiden. Enten som kommentator eller arrangør, sier han.

Ble verdensmester

– Det gikk vel aldri helt opp for meg før jeg landet på norsk jord igjen, sier Olav Undheim (27).

Fra sofakroken hjemme på Bryne forteller Undheim om det som skjedde over 7000 kilometer unna, den 7. oktober, i 2007. På en scene i Seattle, USA, sitter nordmannen klar for å kjempe om gullmedaljen i strategispillet «Warcraft 3, The Frozen Throne».

Turneringen heter World Cyber Games, og finalen har samlet flere tusen tilskuere. Vinner Undheim blir han verdensmester i et dataspill som på den tiden var et av de mest spilte, og mest populære strategispillene på kloden.

– Det endte jo strålende, humrer Undheim.

Startet som hobby

Karrieren startet på gutterommet hjemme på Bryne. Undheim spilte dataspill sammen med vennene sine. Mens vennene hoppet fra spill til spill, valgte Undheim å bruke mesteparten av tiden på Warcraft 3. Gjennom internett møtte han motstandere fra hele Europa. Etter hvert ble nivået høyere og høyere.

Les også:

• Snart kan du ta master i dataspill
• – Dataspill er mer kreativt enn bøker

– I 2004 ble jeg med på The Gathering i Vikingskipet på Hamar. Jeg kom meg helt til finalen, men der ble jeg knust, sier Undheim.

Fikk kontrakt

Da fikk tenåringen blod på tann. Han fortsatte å spille, og ble lagt merke til av andre i esport-miljøet. Da han var 17 år begynte Undheim så smått å ta steget utenfor landegrensene, og deltok i flere turneringer rundt om i Europa. Dette var bare starten.

– Jeg spilte fortsatt aktivt da jeg begynte på datateknikk ved NTNU i Trondheim i 2005. Jeg husker godt den første eksamensperioden min. Vi skulle ha eksamen i matematikk. Mens alle satt i lesesalen, deltok jeg i World Cyber Games i Singapore. Jeg prøvde å lese litt mens jeg lå ved bassengkanten, men det gikk ikke så bra, sier Undheim.

I 2005 kom Undheim til kvartfinalen, men ble slått ut av kinesiske Li «Sky» Xiaofeng, som til slutt vant hele turneringen. Prestasjonene til den da 19 år gamle nordmannen ble sett på som så formidable at de beste av de beste ville ha han med på laget. Det var da han måtte velge: Studier eller Warcraft.

– Etter World Cyber Games fikk jeg tilbud fra et lag fra England som satset ganske hardt. Jeg sa til meg selv at jeg ville prøve å spille fulltid et år, bare for å se hvor langt jeg kunne komme, sier Undheim.

Etter et år på studier i Trondheim la Undheim bøkene på hylla. Han spilte Warcraft 3 i turneringer over hele verden. Etter en litt treg start, begynte Undheim å sanke medaljer. En andreplass i et europamesterskap i Frankrike. En førsteplass i California, i en turnering arrangert av spillselskapet Blizzard, som står bak den populære Warcraft-serien.

(Artikkelen fortsetter under bildeserien)

Var en underdog

Høsten 2007 tok 21-åringen fatt på studiene igjen. I løpet av tiden da han satset på spillet for fullt, hadde han kvalifisert seg til et par turneringer senere på året. Blant annet World Cyber Games i Seattle.

– Jeg spilte ingenting før den turneringen. Mesteparten av tiden hadde gått til skolearbeid. Da turneringen nærmet seg tok jeg en sjanse på å dra til USA likevel. Jeg spilte svært intensivt uka før turneringen begynte, forteller han.

Nordmannen vaklet seg gjennom gruppespillet, og kom videre med et nødskrik.

– Det var ingen som forventet at jeg skulle gjøre det bra. Jeg tror det ga meg en fordel, folk undervurderte meg, sier jærbuen.

Undheim kom seg til finalen. Her møtte nordmannen samme mann som slo han ut for to år siden. Kineseren «Sky» jaktet sin tredje strake verdensmestertittel. En prestasjon ingen hadde klart i verdensmesterskapets historie.

Den eneste som kunne forhindre at kineseren tok et hat trick, var 21 år gamle Olav Undheim fra Bryne.

«GG» – Good Game

Finalen spilles best av tre kamper. Kineseren tar første match, Undheim den andre. Alt skal avgjøres i tredje runde.

I et slag midt på banen møtes de to spillerne med hver sin hær. Publikum skriker, de koreanske kommentatorene står oppreist, de vifter med armene og prøver etter beste evne å formidle det som foregår.

«GG» – Good Game, skriver kineseren i chatten på spillet. En setning som i spillets verden kan oversettes med «jeg erkjenner nederlaget».

– Helt utrolig! «Sky» klarer det ikke. Han vinner to gull på rad, men klarer ikke å ta det tredje. «Creolophus» kommer ut av ingenting og tar gullmedaljen, sier den engelske kommentatoren.

Undheim går ut på scenen og holder opp et norsk flagg. Fotografene kaster seg over han. Publikum applauderer. Bak jærbuen sitter en lamslått kineser med øynene fulle av tårer.

(Se den avgjørende matchen, da Undheim ble verdensmester i 2007. Artikkelen fortsetter under videoen)

Mer enn bare penger

– Så sto jeg der med sjekken i hånda, sier Undheim og smiler.

– Jeg husker at det var ganske uvirkelig. Jeg skulle jo gi meg, fortsetter han.

Undheim kom tilbake til Norge som verdensmester og 20.000 dollar rikere. På studenthybelen fikk han blomster på døra av foreldrene. Mens flere av lagkameratene hans flyttet til Kina for å fortsette å spille profesjonelt, holdt Undheim løftet sitt og sluttet som profesjonell gamer etter seieren i Seattle. Det har han aldri angret på.

– Da hadde jeg satset et helt år og da var det nok for meg. Hvis du venter for lenge, så blir det fort vanskelig å ta opp studiene igjen, sier Undheim.

I løpet av karrieren tjente Undheim over 43.000 dollar på Warcraft 3. Men esporten er mye mer enn bare penger.

– Jeg utviklet meg mye som menneske, og ble ganske tidlig selvstendig. Jeg fikk se og oppleve mye av verden. Det var veldig morsomt, sier Undheim.