Her går det nesten galt for Melberg

Det holdt på å gå skikkelig galt for Stavanger-kunstner Elin Melbergs siste prosjekt. I morgen åpner hun utstillingen «What’s mine is yours to borrow» i ølhallene på Tou Scene.

Også denne gangen utforsker hun sin egen sårbarhet og sitt kontrollbehov, egenskaper som i høyeste grad ble satt på prøve underveis.

Egget falt på vei til galleriet

Tirsdag ble kunsten forsiktig manøvrert på plass i ølhallene på gamle Tou bryggeri. Tre store installasjoner er bokstavelig talt klare til å ta imot publikum. Installasjonene er nemlig store lukkbare egg som publikum kan gå inn i, og utforske.

Ingen av Stavanger-kunstnerens egg ble knust på veien, men det var på hengende håret. Den 5. desember 2011 var NRK med da Melberg skulle hente installasjonene sine hos produsenten Treprosjekt AS på Klepp. Og på Jæren har det en lei tendens til å blåse.

Et egg faller av trucken da det er i ferd med å bli lastet på bilen. Som ved et under går det bra. En dør ramler riktignok av, men det fikses og kunsten er reddet. I det minste i denne omgang.

Måtte løftes gjennom døren

For denne uka ble Melbergs nerver satt på prøve igjen. Da skulle eggene fraktes de få meterne fra atelieret til ølhallene på Tou. Problemet oppsto da eggene skulle inn døren til hallen.

– Jeg hadde tenkt at det er høyt under taket i ølhallen, sier Melberg.

Høyden under taket er dessverre ikke sammenlignbar med den under dørkarmen. Muskelkrefter og en myk tjukkasmadrass blir løsningen. Installasjonene kommer på plass, og kunstneren kan omsider puste letta ut.

– Jeg kjenner pusten er ganske høyt oppe. Det er litt igjen å fikse, men det skal gå bra, sier Melberg.

Utforsker frustrasjonen av kontrollmangel

Formen på verkene er inspirert av et religiøst symbol, det mandelformede omrisset Mandorla, som omkranser hellige personer. Omrisset symboliserer den tynne hinnen mellom liv og død, og Melberg utforsker sin egen sårbarhet.

– Jeg tenker at jeg prøver veldig hardt å kontrollere det jeg kan, men likevel er det ekstremt frustrerende å ikke kunne kontrollere de store tingene. Det er den frustrasjonen jeg jobber med i disse verkene, sier Melberg.