NRK Meny
Normal

Giftig kamp om unge sjeler

Alexander Kiellands ”Gift” på Rogaland Teater er en iskald leksjon i hvordan et samfunn former en ung gutt til en mann tilpasset samfunnets konvensjoner. Kulden gjør historien skremmende, men samtidig menneskene vanskelig å komme nær, mener vår anmelder, Marianne Terjesen.

Jacob Oftebro
Foto: Emile Ashley

En hvit katedral med glatte vegger og dører på rekke og rad, og med presten høyt hevet over folket. De er utstyrt med svarte kapper og paraplyer og hvite masker som i et gresk kor. Bare en viser ansikt – Wenche Løvdahl, opprøreren, det eneste sanne mennesket i en verden av hyklere.

Stilisert idédrama

Slik er tonen satt allerede fra starten. I Rogaland Teaters versjon av Alexander Kiellands roman ”Gift” har instruktør Terje Mærli og scenograf Åse Hegrenes skapt et stilisert blide av et iskaldt samfunn. De retter fokus skarpt og øyeblikkelig mot forestillingens bærende ide: Kampen mellom den ærlige frie sjel og samfunnets stivnede konvensjoner og dobbeltmoral, med barna som offer. Stiliseringen og kulden skaper uhyggestemning, men fjerner også gråtoner i menneskesinnene og gjør det vanskeligere å forstå dem, og dermed føle riktig med dem.

 

Glenn André Kaada som Abraham Løvdahl

Glenn André Kaada som Abraham Løvdahl

Foto: Emile Ashley

Kampen om de unge

De fleste forbinder ”Gift” med historien om lille Marius som blir knust av et autoritært skolesystem, og som dør med latinske ramser på leppene og kravet om ”flere byer i Belgia” kvernende i hodet. Lille Marius er så absolutt en bærende figur, men både romanen og teaterversjonen handler om så mye mer.

I Tore Renbergs dramatisering, bearbeidet av instruktør Mærli, handler det først og fremst om kampen om de unges sjeler på deres vei fra barn til voksne – en krig på liv og død mellom det konvensjonelle samfunnet og den frie tanken. I ”Gift” er de to tankeretningene representert av samfunnstøtten professor Løvdahl og hans fritttenkende og –talende bergenske kone Wenche. Mellom dem, og som offeret i maktkampen, står deres sønn Abraham.

Fokuserende og forvirrende

Teaterversjonen følger Kiellands roman, og den gjør det ikke. Særlig i første akt er scener stokket om på en måte som kanskje setter idekonflikten tydelig opp, men som samtidig gjør det vanskelig å følge personenes utvikling og forstå hvorfor de gjør som de gjør og tenker som de tenker. Samtidig inneholder ”Gift” flere sidehandlinger, blant annet om utroskap og den moderne kapitalismens inntog i småbyen. Snarere enn å skjære ned og fortette disse for scenen, har Renberg og Mærli valgt å utbrodere dem utover Kiellands tekst. Også det fører til at det blir svært mye å forholde seg til innledningsvis i forestillingen.

Slik virker oppsetningens stiliserende grep på en merkelig måte både fokuserende og forvirrende på samme tid. I andre akt følges romanens kronologi tettere, sidehandlingene innordner seg bedre et samlende hele, og dermed blir også fortellingen klarere og menneskene oss nærere.

De unge imponerer

”Gift” på Rogaland Teater er først og fremst blitt et stykke om kampen mellom ideer, snarere enn et dyptloddende menneskelig drama. Som det er det skremmende nok, men karakterene blir lett mer representanter for ideer enn levende, sammensatte mennesker.

I denne settingen leverer hele ensemblet en solid innsats. Særlig gjør flere unge skuespillere inntrykk. Jacob Oftebro debuterer på Rogaland Teater som lille Marius, og gjør det enkelt, storøyd og inntagende. Glenn Andre Kaada er overbevisende som Abraham Løvdahl, unggutten som slites mellom sin mor og sin far, mellom ærlig opprør og hyklersk konvensjonalitet. Han er til slutt den som kommer oss nærmest, og som vi føler med i hans umulige valg.

Fru Gottwald (Ragnhild Arnestad Mønness) ved sønnens grav
Foto: Emile Ashley