Hopp til innhold

Fellesskapets bygninger er i ferd med å forsvinne

For hundre år siden var bedehusene, ungdomshusene og skolestuene viktige samlingsplasser for samfunnets motkulturer. I dag forfaller bygningene, og Riksantikvaren vil sette inn tiltak for å stanse utviklingen.

DNT sine gamle lokaler i Stavanger

Dette er den gamle forsamlingssalen til Det Norske Totalavholdsselskap som nå er revet til fordel for butikk. Bildet er fra 1920-tallet.

– Tidligere gikk man inn her som hovedinngang, og alt herfra og i to etasjer var hovedsalen, sier Kjell Knutsen, styreleder i Totalavholdsforeningens nasjonale eiendomsselskap, Totalen AS.

Han viser frem det som i gamle dager var den staselige forsamlingssalen til Totalavholdsforeningen i Vaisenhusgata 5 i Stavanger. I dag rommer lokalene en bruktbutikk.

– Salen var i en slik tilstand at det nesten var umulig å tilbakeføre den til originalen. De hadde skåret ned og ødelagt så mye under restaureringen at en tilbakeføring ville kostet uforholdsmessig mye, sier Knutsen.

Byantikvar i Stavanger, Hanne Windsholdt, synes det er trist at husene forsvinner.

– Dette er minner om en forsamlingsvirksomhet som har vært viktig for byen, sier hun.

I salen på Stavangeren

Byantikvar i Stavanger, Hanne Windsholt og daglig leder ved Stavangeren kultur- og revyscene Hans Petter Jørgensen i salen på «Stavangeren», bedehuset som ble revyscene, har tatt plass i salen på Stavangeren. Tidligere tilhørte salen det tradisjonsrike bedehuset Bethania.

Foto: Anett Johansen Espeland / NRK

Ny bruk i lokalene

Eksempelet er ikke enestående. Mange avholdslosjer og andre lokaler som tilhørte de såkalte motkulturene i Norge, er i ferd med å forsvinne, sier seksjonssjef Leidulf Mydland hos Riksantikvaren.

– Fellesskapets bygninger, som vi også kan kalle denne gruppen, er en av de bygningskategoriene der vi har mistet flest bygninger de siste 50 årene. Både bedehus, skolehus og de frilynte forsamlingshusene har mistet mye av sin aktivitet, og det gjør at forfallet akselererer, sier Mydland.

Nye tider krever ny bruk, og i dag er det også utleie til kontorer i de historiske lokalene i Stavanger, der Asbjørn Kloster i 1859 stiftet det som var forløperen til Det Norske Totalavholdsselskap.

Avholdsselskapet, som på det høyeste hadde 139.500 medlemmer i Norge, har nå 2000 medlemmer. Nå tar Riksantikvaren avholdslosjer, bedehus, skolestuer og lignende folkelige forsamlingshus inn i sin nye fredningsstrategi, før det er for sent, sier Leidulf Mydland

– Motkulturene var utrolig viktige den siste halvdelen av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet, og var på mange måter en forutsetning for utviklingen av det moderne, demokratiske samfunnet vi har i dag.

Kan bli fredet

Kleppa skole utenfor Flekkefjord.

Kleppa skole utenfor Flekkefjord står igjen som ruiner etter år uten vedlikehold.

Foto: Riksantikvaren

Han sier at motkulturene representerte distriktenes opprør mot finkulturen.

– Riksantikvaren tror ikke det er mulig å ta vare på alle de flere tusen forsamlingshusene, men vi bør velge ut hvilke vi bør ta vare på, sier Mydland.

Og det er kommunene som får ansvaret. I Norge er bare én skolestue, et par bedehus og ungdomshus, samt noen få arbeiderlokaler fredet av Riksantikvaren.

– Riksantikvaren har en ganske restriktiv fredningspolitikk. Men nå som disse bygningene er så høyt oppe på fredningsstrategien, skal vi ikke se bort ifra at noen av disse vil bli fredet de kommende årene, sier Mydland.