Equinor overrapporterte CO₂-lagring i prestisjeprosjekt

Equinor bommet kraftig da selskapet rapporterte om egen CO₂-håndtering til Miljødirektoratet tidligere i år.

Mengden CO₂ som har blitt injisert og lagret under havbunnen de siste to årene har ved en feil blitt betydelig overdrevet:

• Equinor hevdet i egen årsrapport å ha lagret rundt 660.000 tonn CO₂ i 2020. Nå viser det seg at oljegiganten bommet med 155.000 tonn – en feilmåling på 23 prosent.
• Injiseringen av rundt 307.000 tonn i 2021 viste seg også å være feil, ettersom Equinor rapporterte inn 49.000 tonn for mye. Det tilsvarer en feilmåling på 16 prosent.

Miljødirektoratet skriver i en e-post til NRK at det stadig stilles strengere krav til CO₂-regnskapet, og at også Equinor vil måtte følge opp.

Feilrapporteringen innebærer ikke at mer CO₂ har gått til utslipp enn tidligere antatt, men Miljødirektoratet er likevel kritisk.

– Denne typen avvik er uheldig og kan påvirke holdningen til injeksjon av CO₂ som klimatiltak, skriver kommunikasjonsrådgiver Fride Elise Herfjord i en e-post til NRK.

Verdensberømt

Equinor ble verdensberømt da olje- og gassgiganten allerede i 1996 begynte å injisere CO₂ fra gassproduksjonen på Sleipner-feltet ned under havbunnen.

Medier som BBC, National Geographic og Time Magazine hyllet teknologien fra Sleipner som et eksempel til etterfølgelse.

De siste 26 årene har over 19 millioner tonn CO₂ blitt pumpet ned i undergrunnen, nærmere 250 kilometer sørvest for Stavanger i Utsiraformasjonen.

I en periode har imidlertid Equinor mistenkt at tallene for 2020 og 2021 har vært oppblåste. Måleutstyret ble byttet ut i mars 2021, og med det nye verktøyet viste volumene seg å være 38 prosent lavere enn tidligere.

Equinor bekrefter til NRK at måleutstyret som forårsaket feilmålingen er byttet ut. Annet utstyr av samme type er sjekket og funnet å være i orden, ifølge pressetalsperson Gisle Ledel Johannessen.

– Har dere mistanke om at feilrapporteringen har skjedd over flere år enn i 2020 og 2021?

– Basert på vurdering av tilgjengelige data fra andre relevante systemer, har vi ikke indikasjon på feilmåling før 2020, og selvsagt ikke etter at utstyret som sviktet ble byttet ut, svarer Johannessen.

Ragnhild Elisabeth Waagaard, leder for klima og energi i miljøorganisasjonen WWF, sier det er bra at Equinor har fulgt opp med å sette inn forbedret måleutstyr og korrigere rapporteringen.

– Det viktigste er å unngå utslippene i første omgang, og vi mener derfor at Equinor må unngå å åpne nye prosjekter som bidrar til store, nye utslipp. Som Wisting i Barentshavet, Rosebank ved Shetland og Bay du Nord i Canada.

Pioner – og god butikk

Da Equinor bygget ut Sleipner Vest, støtte selskap på et problem: Gassen fra feltet inneholdt opp mot ni prosent CO₂, som var for mye til at den kunne selges.

Selskapet kunne velge å slippe gassen ut i atmosfæren og betale kostnaden knyttet til en stadig økende CO₂-pris. Eller så kunne Equinor fange gassen og sende den ned under havbunnen igjen.

Selskapet valgte sistnevnte, og har ifølge Teknisk Ukeblad spart over syv milliarder kroner på beslutningen. I tillegg har forskere, politikere og medier fra inn- og utland strømmet til for å oppleve banebrytende CO₂-håndtering på nært hold.