– Det står mellom et par valg. Jeg tenker veldig mye på IT og medieproduksjon som yrkesfag, og media og kommunikasjon på studieforberedende, sier Jonas Hansen Haugsvær.
Han går siste året på ungdomsskolen, og innen en måned må han ha bestemt seg for hvilken retning han skal ta videre.
Søknadsfristen til videregående er nemlig 1. mars. Da skal man ut av grunnskolen og sette sin egen kurs for hva man vil gjøre i livet.
Derfor er det viktig at man har nok informasjon om de forskjellige linjene, og hvilke jobbmuligheter de gir.
Likevel sier én av tre elever på ungdomsskolen at de ikke har den informasjonen de trenger for å gjøre utdannings- og yrkesvalg, ifølge en undersøkelse gjort av Ipsos i 2019.
– Jeg tror det er flere i klassen som blir mer og mer stressa nå. De utsetter valget, og tenker at de kan gjøre det neste uke, men nå kan de snart ikke utsette lenger, sier Haugsvær.
Næringslivet skriker etter mer yrkesfag
Alexander Berg Hansen går i klasse med Jonas på St. Svithun skole i Stavanger og har heller ikke bestemt seg for hva han skal velge.
– Jeg tenkte først på elektro, fordi jeg syns det virket veldig gøy. Men vi har også en familiebedrift som jeg har lyst til å jobbe videre i. Så jeg tenker jeg kan ta studiespesialisering for å kunne gå økonomi, sier han.
Men næringslivet har en tydelig oppfordring til elever som Jonas og Alexander.
– Tall fra SSB sier at vi kommer til å mangle 100.000 fagarbeidere innen 2035 hvis vi ikke får opp farten med å utdanne ungdommer. Så i år er det ekstra viktig for meg å få fram at yrkesfag er et flott valg, fordi det er et valg som vil gi jobb, sier Tone Grindland, regiondirektør for NHO Rogaland.
I fjor valgte 55 prosent av søkerne til videregående studiespesialisering. En vanlig tanke blant elevene er at studiespesialisering er en god måte å holde mulighetene åpne på.
Mindre informasjon i år
Det er vanlig at ungdomsskoleelever får tilbud om å dra på utdanningsmesser og yrkesmesser for å lære mer om hvilke muligheter som venter bak de forskjellige valgene.
Men både i år og i fjor har mange av de vanlige messene enten blitt avlyst eller holdt digitalt.
– Det har vært et par digitale møter, der vi kan besøke skolen på internett, men det blir ikke det samme som å faktisk være der. Så det har gjort det vanskeligere å få et inntrykk av hvordan det er, sier Haugsvær.