Hopp til innhold

Norge kan mangle 100.000 fagarbeidere innen 2035: Jonas og Alexander (15) kan bli ettertraktet

Innen 1. mars skal alle 10.-klassinger bestemme seg for hvilken linje de vil gå på videregående. Fra næringslivet kommer det en tydelig oppfordring.

Jonas Hansen Haugsvær og Alexander Berg Hansen ved St. Svithun skole i Stavanger

Jonas Hansen Haugsvær og Alexander Berg Hansen går begge i 10. klasse ved St. Svithun skole i Stavanger. Om en måned må de ha bestemt hva de vil gå på videregående.

Foto: Håkon Mannsåker / NRK

Jonas Hansen Haugsvær og Alexander Berg Hansen går begge i 10. klasse ved St. Svithun skole i Stavanger. Om en måned må de ha bestemt hva de vil gå på videregående.

Foto: Håkon Mannsåker / NRK

– Det står mellom et par valg. Jeg tenker veldig mye på IT og medieproduksjon som yrkesfag, og media og kommunikasjon på studieforberedende, sier Jonas Hansen Haugsvær.

Han går siste året på ungdomsskolen, og innen en måned må han ha bestemt seg for hvilken retning han skal ta videre.

Søknadsfristen til videregående er nemlig 1. mars. Da skal man ut av grunnskolen og sette sin egen kurs for hva man vil gjøre i livet.

Derfor er det viktig at man har nok informasjon om de forskjellige linjene, og hvilke jobbmuligheter de gir.

Jonas Hansen Haugsvær og Alexander Berg Hansen snakker med Frank Gjerde, rådgiver ved St. Svithun skole i Stavanger

Jonas Hansen Haugsvær og Alexander Berg Hansen snakker med Frank Gjerde, rådgiver ved St. Svithun skole i Stavanger

Foto: Håkon Mannsåker / NRK

Likevel sier én av tre elever på ungdomsskolen at de ikke har den informasjonen de trenger for å gjøre utdannings- og yrkesvalg, ifølge en undersøkelse gjort av Ipsos i 2019.

– Jeg tror det er flere i klassen som blir mer og mer stressa nå. De utsetter valget, og tenker at de kan gjøre det neste uke, men nå kan de snart ikke utsette lenger, sier Haugsvær.

Næringslivet skriker etter mer yrkesfag

Alexander Berg Hansen går i klasse med Jonas på St. Svithun skole i Stavanger og har heller ikke bestemt seg for hva han skal velge.

– Jeg tenkte først på elektro, fordi jeg syns det virket veldig gøy. Men vi har også en familiebedrift som jeg har lyst til å jobbe videre i. Så jeg tenker jeg kan ta studiespesialisering for å kunne gå økonomi, sier han.

Tone Grindland. Regiondirektør. NHO Rogaland

Tone Grindland, regiondirektør i NHO Rogaland.

Foto: Lene Underhaug / NRK

Men næringslivet har en tydelig oppfordring til elever som Jonas og Alexander.

– Tall fra SSB sier at vi kommer til å mangle 100.000 fagarbeidere innen 2035 hvis vi ikke får opp farten med å utdanne ungdommer. Så i år er det ekstra viktig for meg å få fram at yrkesfag er et flott valg, fordi det er et valg som vil gi jobb, sier Tone Grindland, regiondirektør for NHO Rogaland.

I fjor valgte 55 prosent av søkerne til videregående studiespesialisering. En vanlig tanke blant elevene er at studiespesialisering er en god måte å holde mulighetene åpne på.

Emma Victoria Milne
– Jeg tenker toppidrett med studiespesialiserende. Det er litt for å holde mulighetene åpne, sier Emma Victoria Milne.
Fillip Voster Botnen
– Jeg vil gå toppidrett med studiespesialisering. Jeg vil bli fotballspiller, men velger studiespesialisering for å ha flere muligheter, sier Fillip Voster Botnen.
Helena Jacobsen
– Jeg har vært usikker veldig lenge. Jeg tenkte først på helse og oppvekst, men jeg tror jeg har landet på studiespesialisering, sier Helena Jacobsen.

Mindre informasjon i år

Det er vanlig at ungdomsskoleelever får tilbud om å dra på utdanningsmesser og yrkesmesser for å lære mer om hvilke muligheter som venter bak de forskjellige valgene.

Men både i år og i fjor har mange av de vanlige messene enten blitt avlyst eller holdt digitalt.

– Det har vært et par digitale møter, der vi kan besøke skolen på internett, men det blir ikke det samme som å faktisk være der. Så det har gjort det vanskeligere å få et inntrykk av hvordan det er, sier Haugsvær.