Tirsdag formiddag kom to menn inn i butikken til Jørgen Borling. Han hadde snakket med en av karene både torsdag og lørdag. Ransmannen hadde vært interessert i dyre produkter og snakket både med gullsmed og urmaker. Nå hadde han en kamerat med seg.
– Da de så skulle se på klokkene, angrep han ene meg. Det ble en ordentlig brytekamp mens han andre forsynte seg av klokkene. Det ble ganske tøft. Da ble jeg rimelig indignert, sier Jørgen Borling.
Ransmennene er fortsatt på frifot, og de fikk med seg dyre klokker. Politiet er ikke sikre på at de har funnet hele ransutbyttet.
– I samme momanget kommer kameraten min
Da ransmennene løp ut av butikken, løp Jørgen Borling etter en av dem. Det var ikke noe han aktivt bestemte seg for å gjøre.
– Jeg hadde blitt så full av adrenalin av det som skjedde, så det var rent instinkt. Man rekker ikke tenke.
Tilfeldigvis kjørte en kamerat av ham forbi i bil og så hva som skjedde. Da Jørgen Borling hadde løpt 3-400 meter, dro ransmannen frem et våpen.
– Da var jeg bare to meter bak ham. Det var en pistol. Så da trekker jeg meg unna. Men akkurat i samme momanget kommer kameraten min med bilen og kjører den mellom oss to. Da løper han igjen og jeg setter meg inn i bilen. Så da var det plutselig vi som hadde overtaket. Vi forfølger ham, mens vi har politiet på tråden.
– Det kunne vel fortsatt oppstått en farlig situasjon med våpenet?
– Det kunne nok helt sikkert oppstått en farlig situasjon, men vi holdt avstand, og vi «pærta» mye bare for å stresse ham.
Hadde ingen frykt
Ransmannen løp gjennom en hage så bilen måtte kjøre rundt. De så at han begynte å bli så sliten at han slapp bagen med klokkene. Så mistet de synet av ham.
– Politiet kalte oss tilbake og det var kanskje en god ide.
– Fikk du litt refs av politiet?
– Dette er vel ikke noe jeg vil anbefale at man skal gjøre. Og de sa vel at dette er egentlig ikke noe man bør gjøre.
– Ble du redd for din egen reaksjon, at den kunne vært farlig?
– Jeg ble redd for at jeg ikke fikk noen reaksjon. Jeg hadde ingen frykt rett og slett. Jeg reagerte litt på det ja. Jeg var bare så indignert, at dette finner jeg meg ikke i.