Revetispa Ingrid

Ingrid er sju år og er en av flere rever i Norge som brukes under hitrening. Hun er født i fangenskap.

Foto: Ina-Kristin Lindin / NRK

Jakten på Ingrid

En gang i uken blir den syv år gamle sølvreven Ingrid plassert i et bur. Der venter hun på at jakthundene skal finne henne.

Lyden av skarp bjeffing bryter stillheten i det ellers så rolige skogsområdet ved Drøbak noen mil sør for Oslo. Her ute er det satt opp et anlegg som skal ligne et revehi.

Det er laget ganger av tre og kan åpnes og lukkes på oversiden. Inne i gangene er det forskjellige hindringer som hundene skal forsere. Det er blant annet to innsnevringer og en vanngrav. Alle gangene fører til samme sted: En kasse med gitter på veggene. I kassen venter «byttet» – sølvreven Ingrid.

Hitrening har foregått på denne måten siden krigens dager. Rever holdes i fangenskap for at jakthunder skal få trent på å finne og jage frem dyr fra revehiene. Men bør man få lov til å trene hunder på levende rev?

Født i fangenskap

Hundene, ofte dachser og terriere, skal lukte seg frem til Ingrid. Kassen hun sitter i er omtrent en meter lang og en halvmeter bred. Ingrid vet ikke hvor hundene kommer fra, men når de finner henne, skal de gi beskjed til jegeren ved å bjeffe.

Kunsthi

Slik er kunsthiet laget.

Foto: Norsk Terrier Klub/Norske Dachshundklubbers Forbund

Under treningen sitter Ingrid bak et gitter slik at det aldri er fysisk kontakt mellom henne og hundene.

Når hunden har varslet eieren, skal den snu og finne neste vei inn til Ingrid. Nå kommer hunden fra en annen side. Målet med treningen er at hundene skal lære hvordan de kan skremme reven ut fra hiet. På ordentlig revejakt står jegerne klare på utsiden og skyter reven.

Ingrid titter med store øyne mellom gitteret. Hun veksler mellom å pese raskt og å puste rolig. Hun følger nøye med på bevegelsene utenfor kassen. Hun er sju år og født i fangenskap. Hun har vært brukt i slik trening hele livet.

Sølvreven Ingrid har vært brukt til hitrening hele livet og har dermed mye erfaring.

Her er buret Ingrid sitter i. Det er 110 cm langt og 50 cm bredt. Høyden er 60 cm. Her er NRKs kamera montert i taket på kassen, og de to åpningene man ser rett frem og til venstre er to av tre sider hvor hunden kan komme fra. På slutten av videoen ser du at terrieren blir løftet ut fra toppen av en av hi-gangene.

Norske jegere har altså holdt på med dette i godt over et halvt århundre. Men nå diskuteres det om Ingrid og andre rever blir stresset og har det vondt under treningen.

Vil avvikle revehold

For det er flere som Ingrid. I sommer var Mattilsynet i Østfold og Follo på et revetilsyn hos en fire år gammel gullrevtispe som brukes til samme type trening. I en rapport konkluderer de med at «hitrening med hund ikke er dyrevelferdsmessig forsvarlig, og at all hold av rev utenom pelsproduksjon ikke er i tråd med dyrevelferdsregelverket». Mattilsynet mener reven blir utsatt for unødige påkjenninger og har derfor varslet vedtak om avvikling av dyreholdet. De skriver blant annet at revens velferd er viktigere enn behovet for å trene hunder.

Rev i bur

Dette er reven som Mattilsynet i Østfold og Follo var på tilsyn hos i sommer. De likte ikke hva de så og mener at rev ikke bør brukes i hitrening.

Foto: Matilsynet Østfold og Follo

Mattilsynet reagerte også på andre ting ved reven. Den hadde blant annet ikke liggehyller i buret, og den manglet aktivitetsobjekter. I rapporten står det at reven ikke endret stilling under tilsynet, at den peste og var ujevn i pelsen.

Det lokale Mattilsynet ønsker ikke å kommentere saken så lenge den ikke er avsluttet, men viser til rapporten.

Gullreven er eid av Norsk Terrier Klub (NTK). De mener vedtaket er fattet på misvisende grunnlag og at Mattilsynet har gjort en tilfeldig vurdering. De stiller seg blant annet undrende til at Mattilsynet Østfold og Follo ikke selv har vært med på treningen, men kun gjort observasjoner av reven i bur på oppstallingsstedet. NTK og hovedorganisasjonen Norsk Kennel Klub har klaget på vedtaket.

Etterlyser sentral forskrift

Lena Kjempengren

Lena Kjempengren, leder for hikomiteen i Norsk Terrier Klub, sier det er svært viktig å få teste ut hundene før de sendes ned i revehi.

Foto: Ina-Kristin Lindin / NRK

Lena Kjempengren er leder for hikomiteen i Norsk Terrier Klub. Hun er med på dagens hitrening. Hun forklarer at Mattilsynet har vært med på trening tidligere, og har godkjent treningsformen. Hun mener det er rart at det virker som om de forskjellige avdelingene hos Mattilsynet kan mene forskjellige ting.

– Østfold og Follo sier vi skal avvikle revetreningen. Mens i andre lokale tilsyn sier de kanskje ikke det samme. Det avhenger helt av hvem som i øyeblikket sitter på de ulike kontorene. Noen mener det er greit å trene og at det er viktig, mens andre mener det er helt forferdelig. Vi lurer jo selvfølgelig på om det vi driver med er lovlig eller ikke. Revejakt er lovlig i Norge, også med hund, sier hun.

I 1982 fremmet Landbruksdepartementet et forslag til forskrift for bruk av rev i kunsthi. Både Norsk Kennel Klub og Norges Jeger- og Fiskerforbund uttalte seg i saken, men forskriften ble aldri vedtatt. Etter dette har trening med levende rev vært oppe til diskusjon i Mattilsynet både i 2001 og 2004.

Kjempengren sier de håper at det nå vil komme en endelig beslutning.

– Vi etterlyser en sentral forskrift som sier at vi enten får lov til å drive med dette, eller ikke. Og i hvilke former vi kan drive i så fall. Det burde være helt klare regler på det, mener hun.

Bjeffer foran revekassa

Dagens trening foregår på en av de aller siste høstdagene. Det skumrer, og etter hvert begynner det å striregne.

Eivind Lurås leder treningen i Drøbak. Til vanlig jobber han som fagkonsulent på opplæringssenteret til Norges Jeger- og Fiskerforbund. Han har to rever hjemme, men i dag har han lånt sølvreven Ingrid.

En gang i uken, to timer hver gang, puttes Ingrid i revekassa. Treningen foregår ikke vinterstid.

Lurås sier han er svært opptatt av at de revene han bruker på trening ikke skal være stresset. På dagens trening er det Chili, en ivrig Parson Russell-terrier, som får prøve seg. Hun har vært med på slik trening tidligere, men er fortsatt ganske fersk.

Hi-trening

Chili løper i full fart inn i kunsthiet.

Foto: Ina-Kristin Lindin / NRK

– Når vi har en hund som har trent bare litt tidligere, lar vi den starte i inngangen. Da tar den seg frem i tunnelen og frem til revekassa. Når den kommer frem dit, skal den forhåpentligvis begynne å lose og bjeffe på reven. Så må vi følge med på hvordan den gjør det. Noen hunder trenger litt oppmuntring og ros for å tørre å gå helt frem, mens andre får det til med det samme, sier han.

Det er ingen tvil om at Chili vet nøyaktig hva den skal. Den klynker og viser tegn til at den vil komme i gang. Når den slippes, løper den i full fart inn i gangen bort til reven og lager et voldsomt leven foran revekassa. Det er vanskelig å høre om Ingrid lager noen lyder.

Etter noen minutter får reven Ingrid en godbit av Lurås.

– Det har hun fortjent nå, sier han.

Hitrening

Her får Ingrid en godbit av Lurås. Det får hun som premie under treningen.

Foto: Ina-Kristin Lindin / NRK

– Ønsker ikke at den skal ha det vondt

Terrieren har i mellomtiden byttet tunnel. Nå kommer den rett forfra og bjeffer fortsatt like høyt og intenst. Vi spør Lurås om hvordan han kan være så sikker på at Ingrid ikke har det vondt og er redd.

– Når jeg ser på adferden til reven, er det ikke vanskelig å se det. Hun er helt rolig. Det er ingen pesing, og hun viser ikke stressadferd, som for eksempel uro i kroppen. Da jeg ga henne en godbit, tok hun imot rett fra hånden. Det hadde hun ikke gjort om hun var redd. Vi bruker heller ikke rever som viser stress. Vi ønsker ikke at reven skal ha det vondt, sier han.

Neste gang terrieren er i gang med treningen får vi se inne i buret. Vi ser at Ingrid går frem mot gitteret nærmest hunden. Hun er også nysgjerrig på oss og titter opp. På et tidspunkt sier hun fra ved å knurre mot hunden, og den lille terrieren rykker tilbake.

– Ikke klar stress-respons

Anne Lene Hovland

Anne Lene Hovland er adferdsforsker på rev i oppdrett. Hun tror ikke Ingrid er stresset, men er kritisk til treningsformen.

Foto: Birger Kjølberg / NRK

Anne Lene Hovland er adferdsforsker på rev i oppdrett ved Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås. Når hun ser video av Ingrid fra treningen, ser hun ikke en stresset rev.

– Man kan forvente at en uerfaren rev i en slik situasjon vil oppleve det her som truende, at hunden står og bjeffer på den og at den forsøker å angripe reven. Når jeg ser på video av denne tispa, ser jeg et dyr som ikke har klare stressresponser, sier hun.

Selv om hun ikke ser stress hos denne reven, er hun er kritisk til treningen.

– Det er betenkelig å benytte levende rev i en slik treningsform, for det er situasjoner som kan være belastende for reven. De har jo gjentatte møter med ukjente hunder som bjeffer på dem og forsøker å gå til angrep og jage dem. På et generelt grunnlag er dette betenkelig, fordi det kan være belastende for reven, mener hun.

Tester om hunden kan brukes til revejakt

Ola Vold

Ola Vold er fornøyd med fremgangen som Chili viser på trening. Han håper hun vil bli en flink revejakt-hund.

Foto: Ola Vold / NRK

Hihundefolket har utarbeidet interne retningslinjer for revehold og trening. De forholder seg til lov om pelsdyrhold, viltloven og dyrevernloven. Blant annet står det i retningslinjene at størrelsen på buret skal være minimum tre kvadratmeter per én eller to rever og ha en høyde på 75 centimeter. Reven skal ha en sovekasse, og reveburet skal være beskyttet for direkte sol og være i le for vær og vind.

Reveeieren sier det er helt nødvendig å bruke levende rev i treningen.

– Da ser vi hvordan hunden reagerer i møte med reven. Om den er redd, eller om den går rett på. Dette er svært viktig. Det er heller ikke mulig å få trent på slike ting ute i naturen. Der har vi ikke kontroll. Vi vet ikke hvordan det ser ut under bakken der hiet er. På denne treningen kan vi åpne luker, styre og hjelpe hunden og lære hunden det den trenger, sier han.

Det er Ola Vold som eier terrieren Chili. Han er veldig fornøyd med treningen.

– Vi ser en utvikling hos Chili, sier han.

Han frykter at treningsformen kan bli ulovlig.

– Det hadde vært synd. Dette er den eneste måten vi kan forberede hundene på det som skjer under revejakt. På denne måten kan vi sjekke om vi har en hund som kan sendes ned i et naturhi eller ikke. Mange tror de har en hund som kan duge og sender hunden ned i hiet. Det har skjedd at rev har tatt hunden og ikke omvendt.

Det handler om sjekke gener.

– Det er en avlsprøve for å se om hundene har de riktige egenskapene, sier han.

Hitrening

Chili får skryt underveis i treningen. Tunnelene kan åpnes og lukkes slik at man kan følge med på hva hundene gjør.

Foto: Ina-Kristin Lindin / NRK

Behandler alle saker hver for seg

Klagen fra Norsk Terrier Klub og Norsk Kennel Klub vil nå bli sendt til Mattilsynet sentralt. Seksjonssjef for dyrevelferd i Mattilsynet, Torunn Knævelsrud, sier hun ikke kan uttale seg om den spesifikke saken som pågår, men kan uttale seg på generelt grunnlag. Hun bekrefter at det ikke finnes et eget regelverk for hitrening.

– Det er dyrevelferdslovens generelle bestemmelser om dyr som gjelder. Det er først og fremst paragraf 3, som sier at dyr skal behandles godt og ikke bli utsatt for unødige påkjenninger og belastninger, sier hun.

Torunn Knævelsrud

Seksjonssjef for dyrevelferd i Mattilsynet, Torunn Knævelsrud, sier alle sakene blir behandlet hver for seg.

Foto: Ingvild Sund / NRK

Knævelsrud sier det er vanskelig å si hvor mange rever som brukes i slik trening i Norge.

– Det vet vi ingen ting om. Det er ingen krav til registrering, så det vet vi ikke, sier hun.

– Mattilsynet i Østfold og Follo vil legge ned reveholdet. Kan det få betydning for andre revehold?

– Slike saker må behandles og vurderes hver for seg. Så kan et vedtak alltids virke førende på andre lignende saker, men det er som sagt ikke noe overordnet regelverk for dette, så det må sees på som enkeltsaker, sier hun.

Seksjonssjefen sier det ikke har vært nødvendig med klare regler tidligere.

– Det er et veldig lite bruksområde for dyr. Så man må gå ut fra dyrevelferdsloven og tolke den. Det har aldri vært reist noe spesielt behov for å ha regelverk om akkurat dette, sier hun.

– Er det noe dere vurderer?

– Det er ikke noe vi har diskutert. Men hold av rev, enten det er rødrev eller pelsrev, kommer også under Miljødirektoratets regelverk knyttet til naturmangfoldet og hensyn til ville dyr. Der er det også regler som kan sette grenser for å holde slike dyr i bur eller fangenskap, sier hun.

Hitrening

Kassen som Ingrid sitter i er helt mørk. Slik sitter hun en gang i uken, to timer per gang.

Foto: Ina-Kristin Lindin / NRK

Revetispa Ingrid får både flere godbiter og skryt underveis i treningen der hun sitter i den mørke revekassa. Lurås er spent på hva Mattilsynet konkluderer med og poengterer at revejakt ikke bare handler om å jakte for å ha det gøy.

– Vi trenger hunder som kan utføre hijakt både med tanke på rev- og grevlingjakt som vi har mest av i Norge, men også med tanke på mink og mårhund. Det er noe som det blir mer av. Minken har jo vært veldig tallrik noen plasser, og da har det vært et problem for sjøfugl som ikke har fått klekket egg. Mårhunden er erklært uønsket i Norge på grunn av at den kan være bærer av blant annet sykdommen rabies, opplyser han.

Kjempengren i Norsk Terrier Klub er også opptatt av hva som kan skje om treningsformen blir ulovlig. Hun mener de da mister et vesentlig verktøy i avlsarbeidet på hihunder og at kunnskap og erfaring på området vil gå tapt.

– Samfunnet klarer seg kanskje uten hijakt akkurat nå, men når man vet at mårhund er på full fart inn i norske skoger og smittsomme sykdommer og zoonoser brer om seg, kan det fort bli veldig aktuelt å drive utbredt hijakt i Norge. Det er bare å se hvordan utviklingen har vært i Finland, sier hun bestemt.

– En forhistorisk og avskyelig jaktform

Live Kleveland, jurist i Dyrevernalliansen

Live Kleveland i Dyrevernalliansen kaller treningen for grufull og hjerteløs. Hun ønsker at dette blir stoppet.

Foto: Ihne Pedersen

Dyrevernalliansen er imot både hitrening og selve jakten. De håper at Mattilsynet setter en stopper for treningen, sier grunnleggeren Live Kleveland.

– Treningen er ikke en vanlig praksis, heldigvis, men det er flere rever i Norge som blir misbrukt på denne måten. Nå er det på tide at Mattilsynet tar kontroll og sørger for at denne praksisen blir avviklet en gang for alle.

Kleveland har ingen tro på at rever som brukes i hitrening ikke er stresset.

– Jeg kjenner ikke til hvilken adferdsforsker dette skulle være, men jeg kjenner til dyrevelferdsloven som bestemmer at alle dyr har krav på en god velferd, positive opplevelser, skal skjermes mot frykt, skrekk og den type opplevelser som dette typisk vil påføre, sier hun.

– De som driver med slik trening sier også at reven ikke blir stresset. Hva er din kommentar til det?

– Det er ikke overraskende at dyreplagere forsvarer sin egen praksis. Det er jo noe vi ofte ser. Men dette er hundeeiere som holder hunder, revens nære slektning. Dyrevernalliansens spørsmål til dem, er om de ville brukt en av sine egne hunder til slik praksis.

– Hundeeierne forbereder hundene til hijakt, som er en forhistorisk og avskyelig jaktform der målet er å drepe en hel revefamilie som ligger og gjemmer seg i hiet sitt. En slik jaktform bør avvikles og treningen av hunder på denne grufulle, hjerteløse måten bør opphøre med umiddelbar effekt, sier hun bestemt.

Den siste revejakta?

Hitrener Lurås er ikke overrasket over meningene til Dyrevernalliansen.

– Når det gjelder dem, er vi prinsipielt uenig i mange ting. Jeg respekter deres mening fullt og helt. De er imot hijakt. Og det respekterer vi, men vi mener noe annet. Vi driver på en forsvarlig og ordentlig måte, og det er jeg opptatt av at vi skal fortsette med. Hvis denne treningen på noen som helst måte var en lidelse for reven, hadde vi aldri drevet med dette, sier han.

Dagens trening er over. Den lille terrieren er sliten og har sluttet å bjeffe. Lurås forklarer at en trening ikke varer lenger enn to timer. Han setter en firkantet transportkasse inntil revekassa, og Ingrid tar hintet og går over i den. Nå skal hun kjøres hjem. Dette var siste revejakt-trening for i år. Avhengig av hva Mattilsynet lander på, så kan det bli den siste noensinne.