Hopp til innhold

Tilbringer sommerferien i 1851

Barn og unge legger vekk mobiltelefonen og trer inn i 1800-tallets bekledning og levesett når Trøgstad bygdemuseum arrangerer anno-leir.

Anno-leir på Trøgstad bygdemuseum

Johannes Sloreby og Iver Østby deltar på leir på Trøgstad bygdemuseum og lever som de gjorde i 1851.

Foto: Joachim Ose

25 ungdommer i alderen ni til 14 år reiser denne uken 165 år tilbake i tid og lever som i 1851. I og rundt de gamle bygningene på Trøgstad bygdemuseum får de prøve seg på håndverksarbeid og all mat må leirdeltakerne være med på å lage selv.

Museet ønsker å formidle distriktets kulturarv og viser derfor barn og unge hvordan folk levde i Indre Østfold på 1800-tallet.

– De får historien inn gjennom hendene og det er en veldig fin måte å ta til seg kulturen vår på, mener Rune Strønes ved Trøgstad bygdemuseum.

Rune Strønes, Trøstad Bygdemuseum

Rune Strønes i Trøgstad bygdemuseum synes det er fint å lære barn om lokal kulurarv.

Foto: Joachim Ose

Dyrestell og håndverk

Det er mye som står på programmet og i løpe av fire dager skal leirdeltakerne få prøve seg på varierte oppgaver.

– De får lage mat i grua og bake brød. Det skal spikkes, snekres, kokes og spinnes. Dyrene skal mates og stelles, vann må bæres og ved må kløyves, forteller Strønes.

I løpet en dag på gården er også lek på tunet og bading en viktig del, og hver kveld samles de rundt grua og forteller historier.

En pause fra mobil og Pokémon

Og skal man leve i 1851 er moderne oppfinnelser som mobiltelefon og nettbrett strengt forbudt, men det synes deltakerne er helt greit.

– Det er faktisk litt kult. Da kan vi få en pause fra det og finne på mye annet moro, mener Johannes Sloreby.

Sommerleir på Trøgstad bygdemuseum

Alvilde Balto Myhrvold i tidsriktige klær fra midten av 1800-tallet.

Foto: Joachim Ose

– Her kan vi ikke jakte Pokémon, legger han til.

Deltakerne er også kledd i tidsriktige klær som skiller seg noe fra hverdagsbekledningen – både i utseende og komfort.

Guttene fikk blant annet utdelt en skjorte og jentene er kledd i lange skjørt, skjoter og sjal.

– Klærne er sydd til oss av de som jobber her. De er litt ubehagelige å gå i, men også veldig fine, forteller Alvilde Balto Myhrvold.