Og de får støtte fra minst ett regjeringsparti. SVs May Hansen ønsker også lovfesting av ungdommers rettigheter, sier hun til NRK.
Det er de fire organisasjonene Ungdom & Fritid, Fagforbundet, Landsforeningen for utekontakter og Ungdom Mot Narkotika som har alliert seg i aksjonen ungdomslov.no.
Ellers er folk på gateplan redd for at også andre kommer til å få føle konsekvener av å la vanskeligstilt ungdom seile sin egen sjø.
- Jeg er bekymret, sier Per Arne Skjeggedal, som har årelang erfaring med ungdomsjobbing i Fredrikstad.
Slik han ser det, har Norge gjennom mange år brukt mindre og mindre ressurer på risikoutsatt ungdom i forhold til resten av befolkningen, og han ser at det genererer en del problemer.
Utviklingen er bekymringsfull, men jeg håper den kan stoppes, sier Per Arne Skjeggestad.
Foto: Heidi Gomnæs / NRK- Vi ser det i overdoseproblematikken, at den fortsatt er ganske alvorlig. At gjennomsnittsalderen på overdoseofre synker, helt motsatt av i resten av Europa. Og vi ser at vi har en veldig alvorlig selvmordsstatistikk blant ungdom.
Lite å finne på
På Storbyen kjøpesenter i Sarpsborg vanker ungdom i timesvis. Det er et aktivitetshus i nærheten, men det er ikke alltid åpent, og ikke er det noe interessant der heller, mener mange. Derfor havner de her.
- Det er ekstremt kjedelig, sier Cesilie Sund.
- Det er ikke så mye å finne på. vi bare går rundt og møter venner. Sitter på terminalen, på 'mækkern'. Det er ikke mye å finne på.
- Hadde det vært et sted vi kunne vært inne. Hvor vi ikke blir kastet ut for å være for mange, er Margrete Iversen og Kristine Iversby enige om.
Vanntette skott
Skjeggestad mener praksis nå er å segrerere vellykkede ungdommer og de andre. Og det fins ikke gode nok tiltak for de ungdommene som ikke lykkes. Begrepet eldremilliarden slo an over hele landet for noen år siden, nå mener alliansen bak kampanjen ungdomslov.no at en ungdomsmilliard må på plass.
Ungdommens egeninnsats er fånyttes
Og det er ikke nødvendigvis slik at ungdommene ikke gidder å prøve selv. En ungdomsgjeng i Sarpsborg har lenge krevt å få et selvstyrt ungdomshus - men har så langt ikke blitt hørt.
Ungdommenes egne initiativ stanger som regel hodet i veggen når de møter de økonomiske realitetene i kommunene.
Foto: Heidi Gomnæs / NRK- De liker at vi "engasjerer oss og tar et initiativ". Men jeg tror ikke de har ressurser til det vi vil ha, sier Jonas Braathen.
- Du blir stående mellom barnerettighetene og de voksnes lover. Ungdom er også en aldersgruppe, sier Marie Mathisen.
Ungdomsmilliarden
Skjeggestad vet hva forebyggende tiltak og et støtteapparat koster - og hva det kan koste å ikke gjøre noe. I 1985 fjernet staten tilskuddsordninger til ungdomsklubber, og siden den gang har tallet gått jevnt og og trutt nedover. Folk må ikke tro at det er gratis, mener Skjeggestad.
- Vi kan ikke kaste ut en idé om en kampanje uten å tallfeste dette. Vi legger ikke skjul på at dette vil koste noen penger. Men en milliard kroner er forsvinnende lite i forhold til hva vi kan oppnå, mener Skjeggestad.
Støtte i regjeringsparti
Og ihvertfall hos ett regjeringsparti fins det håp. May Hansen, stortingspolitiker for SV fra Moss, mener kommunene burde ha gjort mer for barn og unge med de store økte overføringene Stoltenberg II-regjeringen har gjennomført.
- Jeg støtter det kravet om en ungdomslov fullt ut, May Hansen.
- Jeg og SV fremmet en barne og ungdomslov allerede i 2003. Og på landsmøtet i år vedtok vi også å kjempe for lovfestede ungdomsrettigheter.
- Denne regjeringen har lagt inn nesten 800 millioner kroner til barnevernet på to år. Kommunene har fått 24 milliarder ekstra. Jeg mener kommunepolitikerne ikke er flinke nok til å prioritere barn og unge.
Lovfestede tiltak
En ungdomslov bør gjøre en minimumsinnsats overfor ungdomsgrupper med problemer obligatorisk, mener Skjeggestad. Noen tiltak bør være lovfestede, slike som ungdomshus eller aktivitetssentre, fritidsklubber og utekontakter.
ungdomslov.no ønsker en full gjennomgang av ungdomspolitikken i Norge. Og om ikke lenge får barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem kravet på sitt bord.
I tillegg trengs en del oppsøkende tiltak og kartleggingsprogrammer, slik at en kommune kan ha en visshet om hvor skoen eventuelt trykker, og handle deretter. Ungdommene må også få følelsen av at de blir hørt, mener Skjeggestad.
- Det er gitt øremerkede penger til psykiatriske tilbud, til tiltak for seksualmisbrukt ungdom, og denslags. Men nå er det snakk om selvstyrte ungdomshus, og tiltak til uorganisert ungdom, sier May Hansen.
- Gjør ikke kommunene denne jobben, så får vi lovpålegge dem.
En del av samfunnet
- De også må få føle at de er en del av det offentlige fellesskapet, mener Skjeggestad. Det trengs mer enn det som ligger i barnevernloven i dag for å komme ungdommene i møte. Dette må skje mye tidligere, og det gjelder også hjelpen til de som har kommet skjevt ut, eller som har dårlig med støtte i hjemmet.
