Sprøytemiddelkrise i landbruket

Flere frukt- og grønnsaksbønder i Norge kan bli tvunget til å gi opp eller legge om produksjonen fordi det blir stadig færre sprøytemidler de får lov til å bruke.

- De siste årene har vi mistet flere viktige midler som vi bruker i produksjonen av grønnsaker, frukt og bær, og vi har ikke fått inn noen nye midler. Det gjør at vi ikke får bekjempet ugress og insekter som vi ønsker, sier grønnsaksbonde i Rygge og styremedlem i Norges Bondelag, Jens Edvard Kase.

Strengere regler

Strengere regelverk er en av årsakene til at færre sprøytemidler er tilgjengelige for bøndene. Miljøhensyn og frykt for at kjemikalier skal forurense grunnvann er noe av bakgrunnen.

I tillegg er det slik at siden det norske markedet for sprøytemidler er lite og regelverket veldig strengt, velger store internasjonale kjemikalieprodusenter ikke å satse på Norge.

- Konsekvensene kan være at norske bønder slutter helt å dyrke kålrot, men det er også store problemer i andre produksjoner. Mais, løk, purre, epler og gulrøtter blir stadig vanskeligere å produsere, siden det ikke finnes gode plantevernmidler, sier Kase.

Han spår at flere bønder kan bli nødt til å gi opp dersom det ikke kommer en skikkelig løsning.

- Ja, en del epleprodusenter kan nok komme til å gi seg. Kålrotprodusenter har jeg også hørt om at vil vurdere å slutte hvis det ikke kommer muligheter for å bekjempe ugress med kjemikalier, sier han.

– Konkurransevridende

Norge importerer i dag grønnsaker som har blitt fremstilt ved hjelp av plantevernmidler som ikke er lov å bruke her i landet.

Bønder i Sverige og Danmark har tilgang på flere plantevernmidler enn bøndene i Norge.

- Vi synes det er konkurransevridende at en svensk eller dansk produsent skal få lov til å bruke kjemikalier som gjør det mulig å holde produksjonskostnadene nede, mens vi vi skal bruke andre midler eller ingen midler og få en dyrere produksjon for så å bli presset på billige importerte varer, sier Kase.

Frykter rognebærmøllen

Kay Husaas er eplebonde og driver Svinesundhagen like ved svenskegrensen sør i Østfold, og han er oppgitt over situasjonen.

2010 er nemlig spådd å bli et toppår for rognebærmøll, og da ligger epleavlingene til Husaas dårlig an. Denne møllen er nemlig ikke bare glad i rognebær, men også epler.

Problemet for Husaas er at sprøytemidler som tidligere har vist seg å være effektive, ikke lenger er tillatt å bruke.

- Hvis jeg ikke klarer å beskytte eplene mot rognebærmøllen, får det store konsekvenser. Da blir avlingen redusert til pressfrukt i stedet for at jeg får solgt dem som kvalitetsepler, og det betyr mange hundre tusen kroner i tap for meg, sier Husaas.

På sikt frykter han at det blir vanskelig å fortsette som eplebonde dersom det ikke kommer effektive sprøytemidler mot rognebærmøllen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Nye EU-regler

I EU kommer en ny forordning når det gjelder plantevern. Den trer trolig i kraft i juli 2011, og Norge kan også komme til å ta den inn i sitt regelverk.

Da får norske bønder etterhvert de samme mulighetene som svenske, finske og danske bønder, noe som vil utjevne konkurransesituasjonen dem imellom.

Men fremdeles vil det være et problem at det er vanskelig å beskytte planter mot ugress og insekter.

Økologisk

Økologisk drift løser problemet, for økologiske bønder har ikke lov til å bruke plantevernmidler.

Problemet er imidlertid at markedet for økologisk mat ennå er relativt lite, så Jens Edvard Kase tror ikke at det på kort sikt er en løsning at alle frukt- og grønnsaksbønder legger om.

- Økologisk har sitt marked, og vi kan ikke legge om hele produksjonen vår til økologisk. Det blir for dyrt, sier Kase.

- Men så er det kanskje sånn at den økologiske sektoren har en del metoder uten kjemikalier som vi på sikt kan overføre til den konvensjonelle dyrkingen. Og vi ønsker egentlig ikke å bruke for mye kjemikalier. Vi prøver å være så miljøbevisste som mulig, og ved å prøve å lage en kombinasjon av tankegang fra økologisk landbruk og innslag av kjemikalier håper vi at vi i fremtiden kan ha et miljøvennlig og godt landbruk, sier han.