Uansett hva Olav Schewe gjorde for å få bedre karakterer på ungdomsskolen, så hjalp det ikke.
– Jeg var en helt gjennomsnittlig elev og fikk ikke gode karakterer som sto i stil til all tiden jeg brukte på studere.
– Jobbet ikke smart
Han leste og leste, men så at de flinke elevene ble flinkere og flinkere.
– Jeg begynte å tenke på måten jeg lærte på, og så at jeg absolutt ikke jobbet smart, forklarer han.
Det første han gjorde var å se hva de flinke elevene gjorde annerledes enn han og begynte å samle informasjon.
- LES:
Da han endret studieteknikken sin begynte sekserene å trille inn og han kom rett inn på Handelshøyskolen i Bergen og videre til prestisjeskolene Oxford og Berkley.
Nå deler han rådene i boka «Superstudent».
– Et av rådene er å ta hele pensum ned til en A4-side. Uansett om du får med den viktigste informasjonen eller ei, har du allerede bearbeidet stoffet, forklarer han.
Har du problemer med å huske tekst, er bilder en annen god teknikk.
– Hjernen husker bilder bedre enn ord og klarer du å knytte et bilde til det du skal huske, er du langt på vei. Skal du for eksempel lære deg medlemslandene i Nato, ser du for deg en hamburger for USA eller Harry Potter for Storbritannia.
– Snakk med medstudenter
En annen teknikk er å knytte ny kunnskap til gammel. Da kan du bruke direkte eller indirekte assossiasjoner.
- LES:
– Skal du for eksempel finne ut hvilket parti som var det første i Norge av Høyre og Venstre, tenker du at du skriver fra venstre til høyre, for å huske at Venstre var det første. Skal du finne ut hvor Bangladesh er, så kan du knytte landet til India, som du allerede vet hvor ligger.
Et råd han også ofte gir, er å diskutere stoffet i en gruppe.
– De elevene som var flinke, ble ofte hørt av foreldrene sine. Det å tenke og snakke om stoffet er lærerikt, selv om man tror at det å lese alene er best. Det er en passiv måte å lære, så snakk med medstudentene, sier han.
