– Vi hadde seksualitetsundervisning i femte klasse. Det var veldig overfladisk og lett unnagjort. Vi måtte ta kondom på en isopor-penis, sier Tilde Nygård (16).
I klasserommet på Borg videregående skole i Sarpsborg er det derimot ingen kondomer i sikte.
Tilde og klassekameratene får diskutere hvor grenser går, og hva som er overgrep.
Foto: Malin Therese Strand / NRKI denne seksualitetsundervisningen får Tilde og de andre elevene lære hvordan man forholder seg til samtykke.
Helsesykepleierne som leder timen har bevisst valgt å ikke ta utgangspunkt i den vanlige læreplanen. Målet er å heller la elevene reflektere mer rundt egne grenser.
En ny rapport fra Redd Barna viser at flere unge etterlyser denne type undervisning, fordi de opplever det som utfordrende å spørre om samtykke.
Lærer av porno og Andrew Tate
Redd Barna har spurt ungdommer mellom 16 til 18 år om deres perspektiver på samtykke, voldtekt og kjønnsroller.
Organisasjonen mener at funnene i rapporten beviser at ungdom trenger en forbedret seksualitetsundervisning, med mer fokus på samtykke.
– Hvis du spør ungdom hva de husker fra seksualitetsundervisningen, vil kanskje ti av ti svare å tre en kondom på en banan, sier Silje Berggrav, forfatteren bak undersøkelsen.
– Så det er mye de ikke får svar på i undervisningen. Da bruker de porno som en kunnskapskilde, hvor samtykke ikke er et tema.
«Mindre banan, mer samtykke» er slagordet til Berggrav, som ønsker en ny seksualitetsundervisning.
Foto: Even Bjøringsøy Johnsen / NRKGuttene i undersøkelsen mente at det var utfordrende å spørre verbalt om samtykke.
De sa at mange lærer om sex på nett, og blir påvirket av influensere som Andrew Tate.
Jentene fortalte at de ønsket å bli spurt om samtykke av guttene, men synes samtidig at det var vanskelig å vise tydelig seksuelt initiativ.
– De ønsker å lære seg hvordan man spør i praksis. Vi skal ikke slutte å lære om kondombruk, men vi må gi mye mer plass til å snakke om hva samtykke betyr, sier Berggrav.
Her er noen av svarene Redd Barna fikk fra ungdom, da de spurte om deres forhold til samtykke:
Gutt
– Det hadde ødelagt viben helt. «Hei, kan jeg ha sex?» og begynne å kle av seg. Det går ikke!
Jente
– Det finnes jo veldig, veldig mange situasjoner hvor det er misforståelser. Også angrer man på det i etterkant.
Gutt
– Hvis hun sier at hun ikke er motivert... Hun kan jo bli motivert senere.
Jente
– Jeg føler at «nei er nei» ikke er helt riktig, men at det er bedre med «ja betyr ja». Det er bare greit om noen sier ja.
Gutt
– Det hadde være jeg hadde klart å si: «vil du?» eller noe, men jeg er litt usikker.
Ap: Vil ikke endre undervisningen
I april la regjeringen fram forslag til en ny samtykkelov, basert på en «ja er ja»-modell. I praksis vil loven bety at man må ha et samtykke i ord eller handling for å ha seksuell omgang.
Thale Skybak, avdelingsleder for Redd Barnas Norgesprogram, mener at loven krever at unge får nok kunnskap om samtykke gjennom seksualitetsundervisningen.
– Det holder ikke at det står i en lovparagraf. Man kan godt si ja, det er viktig med samtykke, men hvordan skal man gjøre det?
Skybak etterlyser at det nasjonalt satses mer på å lage flere relevante læringsressurser for undervisning om kjønn og seksualitet.
Foto: Christian Nygaard-Monsen / NRK– Ungdom må få kunne øve på hva man kan si. Jeg er overbevist om at det vil forebygge overgrep mellom jevnaldrende.
Statssekretær fra Kunnskapsdepartementet, Synnøve Mjeldheim Skaar (Ap) forteller at hun er trygg på at lærere allerede gjennomfører seksualitetsundervisning på en god måte.
Dermed vil ikke Arbeiderpartiet, som foreslo lovproposisjonen, ta initiativ for å endre lærerplanen eller øke omfanget av undervisningen.
– Blir mer reelt
Elevene på Borg videregående skole er fornøyde med undervisningen som går utenom den vanlige læreplanen.
– De gikk gjennom mye som mange lurte på, som de ikke tør å spørre om. Det passet veldig bra til ungdommer, som undervisningen kanskje ikke har gjort før, sier Tilde Nygård.
Sykepleier Englund forteller at elevene på Borg også lærer om den nye samtykkeloven.
Foto: Malin Therese Strand / NRKHelsesykepleier og sexologisk rådgiver Miriam Iren Englund, som leder undervisningen, ønsker at elevene får mer tid til seksualitetsundervisningen.
Da kan de for eksempel få teste ut praktiske øvelser, som å kunne øve på å spørre om og gi samtykke i ulike situasjoner.
– Det er noe annet å få situasjoner der man kan kjenne på det å si nei eller ja. Da blir det mer reelt enn at noen skal stå og prate om det, sier helsesykepleieren.
