Det er nettavisen forskning.no som skriver om da allmuen skulle få bedre oversikt over landet.
For frem til utpå 1820-tallet var kartverk noe som var forbeholdt militæret. Vanlige folk hadde ikke noe slikt å orientere seg etter.
– Kart var ofte statshemmeligheter, forteller Sidsel Kvarteig, som er fagarkivar ved Kartverket og også driver Norsk Kartmuseum på Hønefoss.
For Østfold sin del var det for eksempel festningskartene, med sine planer for store utbygginger og som viste hvordan militære tropper kunne forflytte seg i området.
– Og så var de rike menneskene, adelen og den slags, som hadde råd til å måle opp sine egne eiendommer og kunne lage egne kart.
Hjalp folk med å planlegge reiser
Forskningsavisen har intervjuet historieprofessor Hilde Sandvik ved Universitetet i Oslo som forklarer at kartet over amtet var så detaljert at det gjorde det enklere å ta seg frem, og at de kunne brukes til langt mer enn militære formål, for eksempel planlegge reiser.
På kartet er blant annet broer, herregårder og kirker tatt med – og det viste prestegårder man kunne ta inn på og hvor skysstasjonene var, forteller historieprofessoren til avisen.
Frem til begynnelsen av 1800-tallet var Sverige som fiende å regne, og derfor var Østfold, med svenskegrensa, svært godt dokumentert. Østfold var dermed det fylket som var best kartlagt fra før, forklarer Kvarteig til forskning.no.
– Det første kartet som ble utgitt ble publisert i 1826, sier Kvarteig. Det var ansatte i det som da var
De sendte grunnlagsmateriale til Paris, og fikk de stukket i kobber og trykket opp. mangfoldiggjort slik at de kunne bli allemannseie.Nordland ble utelatt
Etter at Østfold fikk sitt kart fulgte Akershus, Vestfold, Hedmark, Buskerud og Oppland. Det skulle ta 90 år hele landet fikk amtskart. Vel, nesten hele. Nordland fikk ikke kart i denne omgangen
– Grunnen til at Nordland ikke ble med, var at man var godt i gang med en ny kartserie som man regnet med skulle dekke Nordland også. Derfor gikk man bort fra amtskartene og over til den nye kartserien, sier Kvarteig til forskning.no.