NRK Meny
Normal

Store beslag betyr ikke nødvendigvis endring i bruken

At beslaget av kokain ved Svinesund er tidoblet på ett år iøynefallende, men ingen grunn til å trykke på alarmknappen, sier rusforskerne.

Hasjbeslag på Svinesund 30. juli 2015

30. juli i fjor fant tollerne 72,4 kilo hasj gjemt bak baksetet i bilen til en slovensk mann. Men slike store enkeltbeslag sier lite om narkotikabruken i Norge, sier forskerne.

Foto: Tollvesenet

– Narkotikabeslagene er interessante tall, men forteller ikke alt om dopbruken i Norge. Folk ser ut til å bruke like mye eller litt mindre narkotika, sier enhetsleder Anne Line Bretteville-Jensen hos Folkehelseinstituttet.

Grunnlag for videre studie

– Vi tar disse tallene med oss videre og sjekker nøye ved neste halvår om utviklingen fortsetter. Slike resultater må vi se litt over tid.

– Men blir mørketallene litt mindre mørke av at det gjøres flere beslag?

– Absolutt. Jo mer informasjon vi får gir bedre tall og innblikk i det hele.

– Beslagstallene er en av flere indikatorer vi bruker, fortsetter enhetslederen. Mengden beslaglagt narkotika er en dårligere indikator enn antall beslag, når vi skal si noe om utviklingen. Tilfeldige store beslag kan gjøre store utslag i tallene, men betyr ikke nødvendigvis en endring i bruken.

Så, hva vet forskerne om hvor mye narkotika nordmenn bruker?

Anne Line Bretteville-Jensen

I det store og hele er narkotikabruken i Norge stabil eller litt lavere enn før, sier enhetsleder Anne Line Bretteville-Jensen hos Folkehelseinstituttet.

Foto: SIRUS

Narkotika er ulovlige varer, så det fins selvfølgelig ingen offisielle salgsstatistikker. Enhetsleder Anne Line Bretteville-Jensen i Folkehelseinstituttet (tidligere i Statens institutt for rusmiddelforskning) sier deres undersøkelser over tid viser at feilmarginene er så store at det nærmest ikke er noen vits i å gi noe overslag over hvor mange som bruker narkotika i Norge, og hvor stort markedet er.

– Men disse feilkildene er sannsynligvis relativt stabile fra år til annet, så vi tror at trenden i bruken gir et relativt godt bilde av hvordan narkotikabruken utvikler seg, sier Bretteville-Jensen

Ungdommen bruker mindre

– Vi ser en positiv utvikling i at de yngste ungdommene ser ut til å bruke narkotika i mye mindre grad enn de gjorde rundt årtusenskiftet, fortsetter hun.

– En undersøkelse blant 10.-klassinger viser at 12 prosent av ungdommene brukte cannabis ved årtusenskiftet. Fem prosent svarte at de hadde gjort det i 2001, mens tallet for 2015 var sju prosent. Litt opp, men den endringen er så langt ikke statistisk signifikant.

Det er få ungdommer som bruker hasj regelmessig, viser undersøkelsene. De fleste ungdommene som brukt hasj nylig har gjort det en eller noen få ganger.

Voksne bruker cannabisprodukter mer regelmessig, men også her oppgir de fleste å ha brukt det få ganger.

– Siden 2012 ser vi ikke noen endring av cannabisbruken i den voksne befolkningen.

Store variasjoner i sterkere stoffer

Veldig få voksne bruker heroin i Norge, men de fleste brukerne er såkalte tunge brukere – og relativt sett godt synlige. Forskerne mener heroinbruken har gått ned de siste årene.

– Vi ser at de tunge brukerne går over fra heroin til amfetamin og kokain.

For kokain og amfetamin er rekreasjonsbruken en langt større faktor.

– Kokain har få hyppige brukere, det brukes mest sjelden og i festøyemed. Dataene tyder på at det over tid har blitt flere som bruker kokain enn amfetamin. Men vi ser ikke ut av tallet at antall brukere har økt, sier Bretteville-Jensen.

Dette beslagla tollerne på Svinesund i fjor:

Tollbeslagene på Svinesund 2015

2014

2015

Øl

154,500 liter

127.660 liter

Vin

13.900 liter

15.500 liter

Brennevin

16.000 liter

12.800 liter

Kjøtt

6.200 kilo

10.900 kilo

Sigaretter

1.700.000 stk.

2.300.000 stk.

Amfetamin

65 kilo

194 kilo

Hasj

498 kilo

580 kilo

Marihuana

169 kilo

39 kilo

Heroin

10 kilo

23 kilo

Kokain

5 kilo

51 kilo

Dopingmidler

5.000 tabletter

130.000 tabletter

SISTE NYTT FRA ØSTFOLD:

  • Greåker Norgesmestere i innebandy

    Det var Greåker som stakk av med NM-tittelen etter at de slo Sveiva på straffer i finalen i Ekeberghallen. Kampen endte 4-4 etter full tid. Greåker scoret på tre av sine straffer, mens Sveiva bommet på alle. Dermed kan sarpingene juble for sin første NM-seier på ni år.

  • Straffer i NM-finalen

    Greåker og Sveiva scoret to mål hver i den tredje perioden i NM-finalen i innebandy for menn, men ingen av lagene klarte å finne veien til målet i spilleforlengelsen. Finalen skal dermed avgjøres på straffer. Niklas Nordh og Martin Moeskau Lilleby sto bak de to målene i tredje periode.