Norske bruer vist på en ny måte

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

NRK trenger din hjelp til å fortelle historien om hvordan norske bruer har formet og forandret lokalsamfunn.

Vi i NRK har lyst til å fortelle historien om norske bruer på en ny og spennende måte.

Gjennom å sammenligne nye bilder med gamle, vil vi vise hvordan bruene har formet og forandret landet vårt opp gjennom årene.

Men for å få til det, trenger vi din hjelp!

Dokumenter forandringene

Sitter du på historiske bilder av bruer? Send de inn til oss!

Har du lyst til å ta nye bilder av bruene? Send de inn til oss!

(ostfold@nrk.no)

Hvordan ser landskapet ut nå, sammenlignet med da? Ta et bilde og hjelp oss å dokumentere forandringene!

Dette prosjektet kaller vi refotografering. Det går altså ut på å ta ett nytt bilde av et gammelt bilde, rett og slett.

Gammel og ny bru

En forhåndsvisning av hvordan det ser ut.

Foto: Statens vegvesen/Stein Ove Korneliussen

Det nye bildet må tas på nøyaktig samme sted som det gamle bildet ble tatt.

Målet er at bildeutsnittene skal matche hverandre. Jo bedre det nye bildet matcher orginalen, jo lettere blir det å sammenligne dem!

Begynnelsen


Denne artikkelen er begynnelsen på et "bruprosjekt", der vi ønsker å fortelle historiene om hvordan bruene har forandret Norge og lokalsamfunn rundt omkring.

Vi vil vise forandringene ved hjelp av både tekst og lyd, i tillegg til bilder.

For å komme igang og inspirere deg til fotograferingsjobben, har vi tatt for oss tre bruer i Norge, alle med rik historie og bakgrunn.

Artiklene om dem kan du lese her:

- Svinesundbrua i Østfold
-
Tromsøbrua i Troms
-
Breviksbrua i Telemark

Men hvorfor noe så sært som bruer?

Det er ikke tilfeldig i det hele tatt.

Bruer binder Norge sammen, rett og slett. De har sørget for levedyktige lokalsamfunn – og uten disse byggverkene ville mange bygder ligget øde.

Bruer handler om fremkommelighet og kommunikasjon. Med sine fjell, fjorder og øyer, er ikke Norge det letteste stedet i verden å lage veiforbindelser.

Halvard Tjelmeland

Fagfolk forteller om bruene. Her er Halvard Tjelmeland, som forteller om Tromsøbrua.

Foto: Stein Ove Korneliussen / NRK

Det skjønner man når man leser at det i Norge er rundt 16.700 bruer langs riks- og fylkesveiene. I tillegg er det nesten 6.000 bruer på kommunale veier.

Ja, det høres utrolig ut. Men så mange er det, altså.

Bruer ruver i landskapet

Med noen unntak har de fleste av de lengste bruene i landet blitt bygd etter 1970.

Fergestrekninger over sund og fjorder er i stor grad blitt erstattet av bruer.
Bruer er store og ofte visuelt dominerende byggverk, som utgjør en viktig del av miljøet. Mens andre bruer legger man nesten ikke merke til.

Breviksbrua

Sånne bruer legger man merke til.

Foto: Scanpix

Bruer er byggverk hvor man ikke bare kan ta hensyn til teknologi og økonomi, men også til kultur, identitet og estetikk. Bruenes utforming henger sammen med sin tids tilgang på materialer og kunnskap. Slik er de også viktige kulturminner.

Bruer er ingeniørkunst på sitt aller ypperste.

Årelange krangler

Bak mange av bruene ligger det lange og smertefulle krangler. Første gang noen lanserte ideen om at man burde bygge en bru over Svinesund, som er hovedforbindelsen mellom Østfold og Sverige, var på slutten av 1800-tallet.

Det var faktisk svenskene som gikk foran, mens nordmennene bremset. Til slutt sa svenskene at «nok er nok», og så bygde de brua til tross for stor lokal motstand i Halden.

Og det at brua ikke kom før i 1946, skyldes hovedsakelig motstanden fra Halden. Og ikke ville Norge ta noen særlig av kostnadene heller. Svenskene betalte det aller meste.

Sånn var det ofte. Det handlet om personlige interesser, frykt, lokaliseringsspørsmål. Lista er lang.

Hvis du tenker over det, kan du kanskje komme på en bru som har innflytelse på ditt liv?

En bro som gjør det mulig for deg å ta den raskeste veien til jobb eller hytta, eller som har ført til befolkningsvekst i bygda du bor i? Hva ville du gjort hvis brua ikke var der?

Del opplevelsene dine med oss i kommentarfeltet!

SISTE NYTT FRA ØSTFOLD:

  • Full fyr i bil

    E6 Jonstenkrysset – Åsgårdkrysset i Østfold: Redusert framkommelighet i retning mot Sarpsborg pga. brann i kjøretøy. Nødetatene på stedet. Full fyr i bilen som står på vegskulderen. Ingen personer skadet. Trafikken går greit forbi i venstre felt.

  • Står uten dyrepoliti

    Øst politididtrikt står for øyebliket uten et dyrepoliti selv om politidistriktet siden i fjor høst har fått øremerkede midler til å slå ned på nettopp kriminalitet mot dyr og miljø. Årsaken til at dyrepolitet står uten etterforskere, er den store bunken med overgrepssaker som har hopet seg opp hos politiet. Etterforskerne er derfor overført fra dyrepolitiet.