Han ble slått ut i 16-delsfinalen i Rio, av samme motstander han tapte for i London-OL for fire år siden. Vel hjemme sitter han igjen med mange inntrykk.
– Det er mye bra å ta med seg, både på arenaen og utenfor. Når det gjelder det sportslige, føler jeg at jeg hadde en generell god utførelse. Det manglet noe på enkelte ting som gjorde at jeg røk ut, sier han.
Les også:
Fikk se minimalt av byen
Blir man lei av OL når man har røket ut?
– Man blir ikke lei og vil plutselig hjem. Men når man er ferdig med sitt, går lufta litt ut av ballongen. Det er interessant å følge med på andre, men man vil kanskje fort hjem og gjøre noen korrigeringer i trening for å ta igjen det som er tapt, sier han.
Hva fikk du med deg av OL-byen?
– Det var en relativt begrenset turistopplevelse. Jeg var på Coppacabana og tok noen bilder. Jeg plantet et norskeflagg i sanda. Jeg var også en liten tur opp til Kristus-statuen på fjelltoppen. Men det ble med de to turistopplevelsene, sier han.
Samhold blant norske deltakere
Nesteng sier man blir møtt av et stort apparat når man er med i OL.
– Det er et stort apparat som hele OL-arrangementet består av. Det hele begynner jo med forberedelsene hjemme, men når man lander på stedet, er det dedikerte busser, gjerne reserverte filer på vei til leir, det er akkreditering og det er den administrasjonen som hver enkelt land har. I tillegg er det mange trenere og utøvere. Man treffer på en del mennesker som man ikke ser til daglig, men som man har hørt om, sier han.
Han sier det er godt samhold blant de norske utøverne.
– Ja, det vil jeg si. Det er mange hyggelige folk. Det er en avslappet tone, og man går sammen og spiser. Man gjør ting når anledningen byr seg. Man følger med på andre sporter hvis man kan, og det er billetter å få tak i, sier han.
Må se an motivasjonen
Men blir det OL på deg om fire år?
– Det er mulig å gå en og to perioder til, hvis motivasjonen og muligheten er tilstede. Det er ikke helt fjernt, men det er mange ting som skal klaffe for at det er gjennomførbart, sier han.
