– Folk tenker «det er lureri» å trille sin egen rullestol

Folk som ser Ellen Merete Knutsen sittende i rullestol, blir ofte overrasket når hun reiser seg opp og går. Nå går hun til kamp for «gående rullestolbrukere».

Leder Ellen Merete Knutsen i Landsforeningen for Kvinner med Bekkenløsning (LKB) lanserer begrepet «gående rullestolbruker».

Ellen Merete går når hun kan, men bruker også rullestol når hun blir for sliten av bekkenleddsmerter.

Foto: Privat

Lenge har Ellen Merete Knutsen kalt seg for en «gående rullestolbruker». Denne uken har organisasjonen hun leder, Landsforeningen for Kvinner med Bekkenleddsmerter (LKB), begynt kampen for å innføre begrepet til flere.

Hun har fått massiv respons.

– Det har vært helt fantastisk. De synes det er deilig at vi prøver å få bort skammen, sier Knutsen.

Leder Ellen Merete Knutsen i Landsforeningen for Kvinner med Bekkenløsning (LKB),

Ellen Merete Knutsen bruker rullestol av og til. Hun tror det har vært forbundet med skam å reise seg fra rullestolen.

Foto: Privat

– Får dårlig samvittighet

Bekkenleddsmerter, tidligere kjent som bekkenløsning, rammer omkring 12.000 norske kvinner i året. De fleste får plagene når de går gravide, og smertene forsvinner etter noen måneder. Men for noen slipper ikke smertene taket. Knutsen har selv vært plaget i tolv år.

Hun kan gå litt, og gjør det gjerne. Men så kommer smertene og hun blir sliten. Da må hun sette seg ned i rullestolen. Denne vekselbruken mellom å trille rullestolen og å sitte i den, er kjernen.

– Enkelte får dårlig samvittighet overfor dem som bruker rullestolen hele tiden. Noen folk tenker «det er lureri» å trille sin egen rullestol. Vi har ingen forbilder på dette, sier Knutsen.

Landsforeningen for Kvinner med Bekkenløsning (LKB) lanserer begrepet «gående rullestolbruker».

Landsforeningen for Kvinner med Bekkenleddsmerter (LKB) lanserer sin vri på handikapsymbolet for å få oppmerksomhet rundt «gående rullestolbrukere».

Grafikk: LKB

Hennes oppfatning er at mange synes det er så problematisk å reise seg opp fra rullestolen, at de bare blir sittende. Eller de blir værende hjemme.

– Vi vil at det skal bli sosialt akseptert. Folk i denne situasjonen vet ikke at det er mulig å bruke rullestolen på denne måten, og de tør ikke å være den som reiser seg opp. Da blir de bare sittende og blir dårligere, sier hun.

Tror mange har behov

LKB samarbeider med Norges Handikapforbund i kampen for å innføre begrepet. Leder Tove Linnea Brandvik har brukt begrepet «fleksigjenger» om seg selv, og hun mener det langt fra bare er folk med bekkenplager som merker det samme.

– Det kan være revmatikere som har dårlige dager, folk med MS som har svingende dags- ellers årsform. Folk med ME, muskelsykdommer eller dem med ryggmargsskader. Slik kan man fortsette, sier Brandvik.

For å illustrere behovet for et nytt begrep, spør hun hva folk ville tenkt om de så noen på byen reise seg fra en rullestol for å ta en dans på dansegulvet?

Hennes inntrykk er at folk ofte har negative assosiasjoner til rullestolbruk generelt. Derfor heier hun gjerne på LKBs innføring av begrepet «gående rullestolbruker».

– Dette handler om holdningsendringer i samfunnet der de som bruker rullestol blir sett på som likeverdige innbyggere i samfunnet, sier hun.