– Her lærer vi masse.
I det gule lyset fra gymsalen i Askim står Deljin Sindi (14) med en baryton på fanget. Rundt henne sitter flere andre jenter, alle med ulike nasjonaliteter.
Hun trekker pusten, retter ryggen og blåser ut.
– Dette synes jeg er kjempegøy, og vi har en veldig flink dirigent som forteller oss hva vi skal gjøre hele tiden.
For noen få måneder siden hadde jenta med kurdisk bakgrunn aldri tatt i et instrument.
– Det er først nå jeg spiller ordentlig. Jeg har hatt noen instrumenter på skolen som jeg har prøvd, men ikke på denne måten i et korps, sier Sindi.
Over sju nasjonaliteter deltar i gruppen som skal øve frem mot 17. mai-toget neste år.
Foto: Even Bjøringsøy Johnsen / NRK– Vi vil bygge broer
Mange forbinder den norske nasjonaldagen med nettopp korps, is og fine klær, men for Sindi har aldri korps vært aktuelt under oppveksten i Indre Østfold.
– Jeg har planer om å lære meg enda flere instrumenter etter hvert, sier hun.
I august i fjor startet Evin Haji og flere andre frivillige i Indre Østfold Kvinnegruppe et korps for flerkulturelle jenter.
Målet var å få jentene til å spille sammen på 17. mai i år, men nasjonaldagen kom litt for tidlig for dem.
Evin Haji er initiativtaker for det flerkulturelle kvinnekorpset.
Foto: Even Bjøringsøy Johnsen / NRKNå satser jentene for fullt frem mot 17. mai-toget neste år, som et gående bevis på mangfold.
– Vi vil bygge broer mellom kulturer. Dette er en arena kun for jentene, et sted hvor de kan føle seg frie. Mange av jentene hadde aldri spilt et instrument før, sier hun.
Bare 7 prosent av ungdom mellom 13 og 19 år har deltatt på en korpsøvelse – mot 52 prosent på fotballtrening, viser Ungdata-undersøkelsen fra i fjor.
– Korps er en flott måte å ta del i den norske kulturen på, sier Haji.
Kun 4 prosent har spilt i korps
Initiativet i Askim roses av forsker Daniel Stoltenberg ved Institutt for samfunnsforskning. Han har lenge studert forholdet mellom minoriteter og storsamfunnet.
– Det kan være en viktig arena for inkludering, sosialisering og fellesskap. Det gir unge en mulighet til å møtes på tvers av bakgrunn, knytte bånd og føle tilhørighet, sier han.
Stoltenberg tror det finnes mange barrierer mot deltagelse, som gjør at ungdom i dag ikke velger korps. Han tror flere velger idrett fordi det er mer konkurranse i det.
Forsker ved Institutt for samfunnsforskning, Daniel Stoltenberg.
Foto: Institutt for samfunnsforskning / NRK– Det finnes mange barrierer mot deltakelse i disse organisasjonene – økonomi er én, men kulturelle forskjeller spiller også en viktig rolle, sier han.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viste i 2022 at kun 4,3 prosent av den flerkulturelle befolkningen deltok i aktiviteter som korps.
– Korpset er en brobygger mot lokalsamfunnet. Når man ser et korps med mangfoldige medlemmer på 17. mai, skaper det en kobling mellom organisasjonen og samfunnet rundt, sier han.
Tror hun blir nervøs
Medlemsorganisasjonen Korpsnett Norge organiserer over 120 korps og har mer enn 3.400 medlemmer. Tilbudet i Askim omtales som unikt.
– Vi har korps rundt om i landet med mange flerkulturelle medlemmer, men vi kjenner ikke til noe annet korps som er utelukkende flerkulturelt på denne måten.
Han viser til at de har utarbeidet brosjyrer på 19 ulike språk, slik at flere kan forstå hva et korps er.
– Vi jobber aktivt med å rekruttere flere med flerkulturell bakgrunn inn i våre korps, sier organisasjonskonsulent Jan Ove Salvesen.
Mathilde Hernandez Iversen.
Foto: Even Bjøringsøy Johnsen / NRKFor Mathilde Hernandez Iversen (9), med spanske aner, har det nå åpnet seg en ny verden.
Korpset gir henne mestringsfølelse.
– Vi er ganske så kreative i denne gjengen. Iblant spiller vi på søppelkasser, om vi ikke har nok trommer å spille på. I tillegg synger og danser vi, sier hun.
I år kommer nasjonaldagen litt for brått på, men neste år satser de stort.
– Jeg tror det blir litt vanskelig å spille foran så mange. Det er kjempe mange folk som kommer til å se på, og man blir kanskje litt nervøs, sier hun.
