Det var i 2003 at en død hval ble senket til 125 meters dyp i Kosterfjorden utenfor Strømstad, som fra og med 9. september er en del av
.Tanken fra forskerne knyttet til hval-prosjektet var å følge med på hva som skjer med hvalkadaveret og hvem som nyttiggjør seg av de enorme mengdene med kjøtt på havets bunn.
Les også:
Død hval - en enorm matressurs i havet
Helena Wiklund er forsker ved Gøteborgs universitet , og har fulgt med utviklingen ved hvalskjellettet i Kosterfjorden siden 2003.
Når en hval dør og synker til bunns, blir den til føde for et helt økosystem.
- Først kommer de større dyrene, som hai og annen fisk til et slikt hvalkadaver. Deretter kommer de mindre dyrene for å spise, og til sist er det plankton som får seg mat fra en død hval, sier Wiklund.
Forskerne fra Gøteborgs universitet hadde ikke forventet å finne mye nytt i det godt utforskede Kosterhavet.
- Forskere har studert hvalkadavre i USA tidligere, men på mye større dyp. I Kosterfjorden ligger "vår hval" på 125 meter, som er temmelig grunt. Derfor hadde vi heller ikke store forhåpninger om å finne arter vi ikke hadde sett før, sier Wiklund i en pressemelding.
Fire nye arter i Kosterfjorden
Allikevel fant forskerne fire marine arter ingen tidligere hadde sett, etter å ha fulgt med på den døde hvalen i Kosterfjorden.
Gøteborgs universitet har fulgt utviklingen på hvalskjellettet med undervannskamera, og funnet arter av bakteriespisende mark, som utelukkende finnes på døde hvaler.
Markene, som er funnet på den døde hvalen i Kosterfjorden, ligner på meitemark.
I en avhandling fra Zoologisk Institutt på Gøteborgs universitet, beskriver Helena Wiklund hele ni tidigere ukjente arter av de bakteriespisende markene.
Fire av de nye artene er funnet i Kosterfjorden, mens de øvrige fem er oppdaget på hvalskjellet i dyphavet utenfor California i USA.