Høststille etter feriestormen

– Det er morsomt når de kommer, men så er det veldig deilig når de drar.

Det er gjengangsmelodien blant de fastboende på det lille feriestedet Sponvika i Halden, en ti-tolv fiskesprett fra Sverige. Sommeren tok aldri helt tak her i år, men for de mange hytteturistene så er dette uansett paradis.

Hvite, gamle, velholdte trehus. Røde sjøboder og båthus. Det norske flagg i vimpelform på flere titalls flaggstenger. Sko er valgfritt, men vindjakka bør nesten være innen rekkevidde.

Har knapt brukt båten

– Sommeren 2015 ble ikke noen drømmesommer akkurat, sier Åge Karlsen. Han er født og oppvokst i Sponvika. Han og kona bor bokstavelig talt på bryggekanten. På gårsplassen er himmelretningene innfelt i stein. I dag kommer vinden fra overalt, og sola gjør sitt aller beste for å varme opp lufta.

– Når vi bor som vi gjør så elsker vi jo å bruke sjøen. Men båten har vi knapt vært ute med. Vi har kun lufta den i to små runder. Ja, det har vært dårlig i år, sier Karlsen.

Men den dårlige sommeren er på hell. Om en ukes tid begynner skolen, og én etter én lukker vinduene på hytta, tar opp båten og pakker bort hagemøblene. Hverdagen er like rundt hjørnet. Slik er det overalt hvor feriefolket slår seg ned i horder og masser. Det blir litt høststille etter feriestormen.

– Om tre måneder, da er det trist her

– Vi er jo alene her nede i kroken hele vinteren. Det er nesten bare sommerboliger rundt oss, så vi synes det er utrolig morsomt og deilig når sommergjestene kommer på våren, men det er jo greit at det roer seg på høsten, medgir Karlsen.

Denne lørdagen er langbordet dekket til den årlige store familiefesten. Reker på menyen er selvsagt her ute, og selv om det kanskje er litt risikosport med gummibåt i blesten, så håper Åge Karlsen at de får noen flere sommerdager på bryggeterassen.

– Jeg håper jo selvsagt. Det gjør jeg alltid. For om tre måneder så sliter vi. Når det er kuling i kasta, og regnet ligger vannrett, da er det trist her som alle andre steder.

Underlaget veksler mellom asfalt, brostein, jord og gress i de trange gatene. Vi ser stabler med krabbeteiner som venter på å bli brukt, garn som henger til tørk og det ligger fortsatt endel båter ved bryggene. Dette er fiskeværet som ble ferieparadis.

I et av de hvite trehusene bor Turid og Jens. Også de skulle ønske det var mer sommer i sommer.

– Vi har ikke fått alle de utekveldene vi har ønska oss. Det har vært kaldt, sier Turid. Når det gjelder aktivitetsnivået i vika, så har hver årstid sin sjarm.

– Det er vel det alle kystboere sier? Det er herlig når turistene kommer, også er det deilig når de drar hjem igjen. Da senker roen seg og vi går tilbake til hverdagen. Det sier Jens Myhren. Han både jobber og bor i Sponvika.

Lever godt uten også uten hyttefolket

I armkroken sitter kona Turid. Hun er enig, men vil gjerne trekke frem hvor koselig det er når det folk i alle hus og det snekres, klippes gress, males og byttes vinduer.

– Det er jo deilig med litt aktivitet. Men livskvaliteten vår avhenger ikke av det. Om tre måneder lever vi fortsatt her og har det godt, stemmer ekteparet i.

Men ingenting er over uten et skikkelig punktum. Under den store eika, helt innerst i vika, har en gjeng med fastboende sponvikaentusiaster bestemt seg for å lage fest. Festival faktisk, med navnet «Fest under eika».

Er dette litt sånn takk for i år-fest, men nå kan dere dra?

– Haha, nei, vi er veldig glade i hyttefolket, så lenge de er nedpå og har god «Sponvika-ånd». Men det er jo deilig at det roer seg litt ned nå, sier festivalsjef Martine Bjørnstad.

Hun forteller at det er bånn gass helt fra vårslippen når alle hønene slipper ut, og frem til skolestart. Da går de fastboende nærmest i hi, forteller Bjørnstad:

– Vi har det så fint og sosialt hele sommeren, men det er ikke sånn at vi som blir igjen går inn i en dyp depresjon. Vi finner hverandre vi som er her. Vi vet at vi bor på et feriested, men alle tider har sin sjarme.