– De har ringt meg hundrevis av ganger. Det er merkelig at de ikke ser det før de ringer på nytt, sier Hilde Strand.
Hun jobber som apoteksjef i Strømstad i Sverige. Opp mot seks ganger hver eneste uke krysser hun grensa for å komme hjem til Halden i Norge.
Hver gang havner hun på ringelista til Nasjonalt kontrollsenter for innreisende.
Det fører til nærmest daglige telefonoppringninger og de samme spørsmålene: Kan du reglene for grensepassering og karantene?
– Jeg gjentar gang etter gang at jeg vet hvilke karanteneregler som gjelder for meg, og kjenner nok reglene bedre enn statsministeren. Og jeg har fulgt dem til punkt og prikke, sier hun.
– De får ingen ting ut av det, og jeg får ingen ting ut av det, sier Strand.
En halv million oppringinger
Kontrollsenteret ble opprettet etter en stor bølge med med importsmitte i vinter. Målet var å «kontrollere og veilede» de som passerer grensene til Norge.
Hver dag mottar de en liste over alle som har fylt ut innreiseskjemaet for å krysse grensa. Deretter starter de å ringe.
Tall NRK har samlet inn, viser at de ringer flere og flere hver eneste måned.
- På et halvt år har kontrollsenteret stått for 518.000 oppringinger.
- Det har blitt gjennomført 346.000 samtaler.
- I tillegg har de lagt igjen mange meldinger på telefonsvarere og sendt omkring en million tekstmeldinger.
- Opp mot 70 personer har hatt som jobb å ringe.
Nesten hver gang en samtale er avsluttet, har kontrollsenteret laget et lite notat og sendt til hjemkommunen til den de ringte til. I notatet står det om de tror personen kan reglene for innreise og karantene eller om de etterlever reglene.
I mellom 95 og 97 prosent av tilfellene er svaret «ja».
Har brukt millioner på ordningen
Senteret skal etter planen legges ned i slutten oktober. Prislappen vil da ha kommet opp i omkring 35 millioner kroner.
Pendler Hilde Strand synes det er i overkant mye penger.
– Jeg har noen ganger lurt på om Norge driver med ren sysselsetting, sier hun.
Telefonene og tekstmeldingene kommer nemlig i tillegg til at de fleste reisende som oftest har fylt ut et omfattende registreringsskjema, blitt kontrollert av politiet på grensa og har vært gjennom koronatesting.
– Jeg kan forstå at de ringer noen av dem som reiser over på enkeltreiser. Men egentlig tror jeg at en tekstmelding på norsk, engelsk og polsk hadde vært nok, sier Strand.
Apoteksjefen fra Halden er trolig blant dem som er blitt ringt opp mest. Kontrollsenteret har nemlig begrenset oppringingen til en gang i uka etter sterke tilbakemeldinger fra arbeidstakere som pendler inn i Norge.
Men siden Strand pendler ut av Norge, tror hun ikke systemet fanger opp at hun er pendler. Dermed fortsetter telefonene å komme.
– De beste intensjoner
Hos Helsedirektoratet er inntrykket at mange av dem som blir ringt opp setter pris på veiledning. Men de har også registrert at noen er misfornøyde.
Sekssjonssjef Johan Torgersen kaller kontrollsenteret for «en del av den store dugnaden».
– Muligens har vi skutt litt over mål noen ganger, men det er i de beste intensjoner. Så har vi prøvd å forbedre oss hele tiden, sier han.
Torgersen forteller at de som ringer har et todelt oppdrag:
- Gi veiledning i regler for karantene og testing.
- Lage rapporter til kommunene slik at de kan følge opp innbyggerne.
Han vet imidlertid lite om hvordan rapportene brukes i kommunene. Og heller ikke hvilken effekt kontrollsenteret har hatt i å begrense smitten.
– Dette må evalueres grundig når vi er ferdige. Men vi legger til grunn at dette øker oppslutningen rundt smitteverntiltak som er viktige og riktige for å holde importsmitten nede, sier han.
«Noen» ser deg
Torgersen mener dessuten det har vært enda en bieffekt. For når en betydelig andel av dem som kommer inn i landet merker at «noen» følger med, kan det bidra til at flere følger reglene.
– Jeg kan også tenke meg at det er effekten. Samtidig er vi mest opptatt av å veilede og å gi kommunene mulighet til å følge opp sitt ansvar, sier han.
Etter flere hundre telefoner og tekstmeldinger fra kontrollsenteret, har Hilde Strand i perioder følt seg overvåket. Det har hun lite til overs for.
– Man blir nesten litt paranoid. Jeg synes det har gått litt over styr. Jeg forstår at Norge skal stoppe smitten, og det vil jeg også. Men jeg synes vi har funnet oss i veldig mye rart, sier hun.