En spørreundersøkelse det svenske Jorbruksverket har foretatt i de 50 største grensebutikkene viser at handelen med kjøttvarer, meieriprodukter og andre matvarer er mange ganger større enn hva Sverige ekporterer av de samme varene til Norge.
- Grenshandelen har enorm betydning for svensk jordbruk og matindustri, sier Håkan Loxbo i Jordbruksverket.
Handelen aksellererer
Det er en omfattende undersøkelse det svenske Jordbruksverket la fram på sitt eget seminar "Livsmedelsbranschen och konkurrensen" i Stockholm onsdag 11. oktober.
Studien slår fast at det er en enorm grensehandel med Norge, og at den aksellererer kraftig.
- Vi har tatt kontakt med samtlige svenske grensebutikker langs den norsk-svenske grensen, og i de butikkene der vi har fått vite at hovedtyngden er norske kunder har vi foretatt spørreundersøkelser, sier Håkan Loxbo i Jordbruksverkets internasjonale avdeling til NRK.
Rundt 50 butikker fra nord til sør, men med hovedtyngden i Bohuslän og Värmland er med i undersøkelsen.
Enorm betydning for landbruket
- Grensehandelen har enorm betydning for det svenske landbruket og for den svenske matindustrien, sier Håkan Loxbo.
I undersøkelsen har Jorbruksverket kun fokusert på kjøtt, kjøttvarer, ost, mjelk, grønnsaker og produkter som leskedrikk, slikkeri, bakervarer og ferdigmat.
- Det er formidable mengder nordmenn handler i grensebutikkene, sier Loxbo.
Han nevner grensesalget av kjøtt og kjøttvarer som et eksempel fra rundspørringen i butikkene.
I følge undersøkelsen selges det 30 000 tonn kjøtt i de 50 butikkene som har deltatt i undersøkelsen årlig, mens det kun eksporteres 5 000 tonn kjøtt fra Sverige til Norge.
Når det gjelder ost er grensehandelen i de 50 butikkene på rundt 4 000 tonn, mens det eksporteres kun 103 tonn ost til Norge årlig.
Hovedtyngden av varene innen kjøtt, kjøttvarer, meiriprodukter i grensebutikkene er av svensk opprinnelse.
Strömstad-Svinesund fortsatt størst
- Grensehandelen har de senere årene utviklet seg enormt raskt. Det kommer stadig nye kjøpesentre på svensk side av grensen, og det er Strömstad-Svinesund som fortsatt har størst grensehandel, sier Loxbo.
Tidligere regnet man med at rundt halvparten av all svensk grensehandel gikk i Strömstad-Svinesund-området, men Loxbo mener at de nye kjøpesentrene i Töcksfors, Charlottenberg og Eda stjeler kunder av området Strömstad-Svinesund.
- De nye sentrene i Värmland henvender seg til Oslo-regionen, og klarer tydeligvis å tiltrekke seg norske kunder i et stort antall, sier han.
Lavere toll i Norge ville gitt mindre grensehandel
Grensehandelsundersøkelsen, som vil foreligge i en massiv skriftlig rapport i desember i år, har ikke forsøkt å klarlegge hvor mange milliarder det omsettes for, men har forholdt seg til volumet av varene.
- Vi har vært opptatt av å vise volumet i eksport- og grensehandelssammenheng. En konklusjon man kan trekke av dette er at, dersom de norske tollsatsene hadde vært lavere, så ville mer av de svenske varene ha kommet inn over grensen som importvarer i Norge, men nå havner de hos nordmennene etter at de er handlet dem i en svensk butikk, sier Loxbo.
Forskjellen i pris og varetilbud er enormt
- At grensehandelen er så enorm skyldes ikke først og fremst kronekursen. Prisforskjellene er store på de aktuelle varene vi har undersøkt mellom Norge og Sverige, og når man også tar med at det er billigere alkohol og tobakk i Sverige er det innlysende at grensehandelen vil øke dersom dette fortsetter, sier Håkan Loxbo.
Han mener også at et bedre veinett over Svinesund og massiv markedsføring mot store norske kjøpergrupper gjennom direktereklame på Østlandet har hatt betydning.
Loxbo peker på at tidligere undersøkelser gjort av konkurransvärket i Sverige, og deres kollegaer i Norge, Finland og Danmark viser at Norge kommer dårlig ut på pris og også i forhold til hva som tilbys av varer i de norske butikkene.
- Mange aktører i det svenske dagligvaremarkedet fører til stort tilbud av varer. Aktørene konkurrerer kraftig seg i mellom på pris, og for svenske forbrukere har dette utelukkende vært positivt. Det kan se ut til at dere ikke har en tilsvarende markedsmekansisme i Norge, sier Håkan Loxbo.
