Den amerikanske kam-maneten har forøket seg på vestkysten av Sverige og er observert også i Oslofjorden.
Nå kan den være på vei inn i Østersjøen, og det svenske Fiskeriverket har nå startet utredning av hvilke konsekvenser kam-maneten kan få for fiskebestanden og økosystemet.
Undervurdert fare
- Dette er en mye større trussel mot fiskebestanden enn overfiske, klimaendringer og forurensning til sammen, sa Anne-Beth Skrede, skipsfartsrådgiver i WWF til NRK høsten 2006, da det ble kjent at kammaneten var funnet ved Koster utenfor Strömstad og langs Østfoldkysten.
Skrede mener det er grunn til bekymring, når maneten er registrert i såpass store mengder, og peker på at kammaneten er en inntrenger, og at det er uvisst hvordan omgivelsene vil reagere på nykommeren.
- Mattilgangen for kam-maneten er trolig upåklagelig. Temperaturen i våre farvann er ikke noe problem, ettersom den kan leve greit i temperaturer mellom 0º og 32 º. Saltinnholdet er heller ikke noe problem for denne, som liker seg godt i brakkvann, men også tåler saltinnholdet som i åpent hav, sier Skrede.
Kommet med ballastvann
I Skagerak og Kattegatt er det nå store mengder kam-manet, og den er registrert ved Øresund, og finns trolig allerede i Østersjøen.
Svenske myndigheter tror at kam-maneten har kommet med ballastvannet fra et skip, skriver Gotlands Allehanda.
Kammaneten, som har det latinske navnet Mnemiopsis leidyi, er ikke egentlig en manet, men det som kalles en medusa. Den brenner ikke, er bare ti centimeter lang og gjennomsiktig.
Den dukket opp på 80-tallet i Svartehavet og på 90-tallet i det Kaspiske havet. Der slo den ut opp mot 90 prosent av fiskebestanden.
I Svartehavet hadde maneten en katastrofal innvirkning på først og fremst ansjosfisk, sild og brisling. Maneten konkurrerer om den samme føden som fisken og spiser også deres rogn og yngel.
Da den amerikanske kammaneten kom till Svartehavet, skjedde det via ballastvann.
Usikkerhet og uro
Laboratoriesjef Joakim Hjelm på Fiskeriverket mener kam-maneten kan ha vært i Sverige i lengre tid enn et år.
Uroen og uvissheten rundt hva kam-maneten vil kunne bidra til i økosystemet gjør at Fiskeriverket og Tjärnö marinbiologiska laboratorium utenfor Strömstad nå arbeider med å kartlegge utbredelsen og konsekvenser.
Teoretisk sett mener kan kam-maneten true fisket helt opp mot sør i Bottenhavet.
- Kanskje innebærer den ingen risiko her, og den kan ha økt i antall ved en tilfeldighet. Den kan også ha fiender eller konkurrenter om føden i havet, som gjør at det ikke blir noe problem, sier Joakim Hjelm til Gotlands Allehanda.
Kam-maneten har spredd seg kraftig i sommer og Fiskeriverket vil bruke vinteren til å finne ut av hvordan maneten takler vinteren, og følge med på om det blir verre neste sommer.
