Fjorårets tørke gir ekstra mye fnokk

De ørsmå «bomullsdottene» fyker rundt i lufta og samles i uvanlig store hauger. Biolog Jan Ingar Båtvik mener det finnes en god forklaring.

Fnokk fra osp og selje

De hvite «bomullsdottene» kalles fnokk, og stammer fra både osp, selje og løvetann.

Foto: Sara Vilde Solås / NRK

– Dette er frøene fra selje og osp som spres. Det er mye av det om dagen, sier Jan Ingar Båtvik, biolog og førstelektor ved Høyskolen i Østfold.

Den viktigste forklaringen ligger i fjorårets sommer da det var uvanlig tørt over en lang periode.

Gunstig vær

Botaniker Jan Ingar Båtvik

Biolog Jan Ingar Båtvik ser flere spor av fjorårets tørkesommer i naturen denne våren.

Foto: Jørn Enger / NRK

Tørken førte til at mange vekster fikk en tøff sommer. En del bukket under. Men slik gikk det ikke med verken selje eller osp.

– Disse trærne har kraftige nok røtter til at de skaffet kraft til neste år. De klarte å samle energi, noe som har gitt god blomstring i år, forklarer Båtvik.

På fagspråket heter de hvite «bomulssdottene» fnokk. Båtvik forteller at når blomstringen er ferdig, så dannes disse hvite og fjærlette fnuggene. Til fnokken er det festet et bittelite frø. Når vinden kommer, blåses disse avgårde slik at frøene blir spredt.

Det samme skjer også for løvetann. Båtvik forteller at fnokken fra løvetann ofte er tyngre enn hos osp og selje, og dermed blåses den i mindre grad rundt i lufta.

Over store deler av landet er det nærmest umulig å unngå disse dottene om dagen. At det er litt vind og en tørr periode, bidrar til at den sprer seg over store områder.

– Stressituasjon

Spredningen skaper også engasjement i sosiale medier, som i gruppa «Hageglade på Facebook».

Blant forklaringene som lanseres, er at trærne «husker» fjorårets tørke og dermed bruker ekstra mye energi denne våren på å produsere og spre frø før tørken setter inn.

Båtvik tror ikke trærne har et minne, men utelukker ikke at det kan være noe i dette likevel.

– Fjorårets varme skapte en stressituasjon for både osp og selje. Når samtidig noen av konkurrentene ble holdt tilbake, så har det blitt en god blomstring i år, sier han.

Spår dårlig eplehøst

Når botanikeren studerer naturen denne våren, er det flere spor etter fjorårets tørkesommer. Båtvik har blant annet registrert flere viltvoksende stemorsblomster enn han kan huske. Også marikåpe og bakkeforglemmegei er det mye av.

Viltvoksende stemorsblomst

Det har også vært en økning i viltvoksende stemorsblomst, forteller Båtvik. Dette bildet er tatt i Flatskjæra i Onsøy.

Foto: Nina Sigurdsen

– Det ligger et frølager i bakken, men når det er konkurranse om plassen spirer ikke disse. Men siden konkurrentene til stemorsblomsten tørket ut i fjor, så spirer disse frøene i år, sier han.

Selv om blomsterforekomstene er vakre, har han også registrert at det er påfallende få insekter. Fraværet av bier og humler kan komme til å sette sitt spor på frukthøsten, tror Båtvik.

– Det trengs bie og humle for pollinering. Siden det er så lite insekter, så blir det nok en dårlig eple- og plommehøst, er hans spådom.

Løvetann

Løvetannen i Fredrikstad er mange steder ferdig blomstret. Nå er tiden for fnokken til å fly.

Foto: Per Øyvind Fange / NRK