NRK Meny

Derfor stiller vi klokka

Nå er det igjen slutt på vinterdvalen og søndag måtte du stå opp en time tidligere.

Årstidene og sommertid.

En enkel huskeregel er at man skal stille klokka mot sommeren.

Foto: Illustrasjon: Arne Kristian Gansmo, foto: Eirik Solhem / NRK

Artikkelen er flere år gammel.

Siste søndag i mars har EU og Norge blitt enige om at da skal vi stille om klokka til sommertid. Begrunnelsen er at vi skal få én time mer lys utover kvelden.

Overgangen skjedde altså klokka 02.00 natt til søndag 25. mars. Da hoppet vi over en time, og stilte klokka fram til klokka 03.00.

Slipper å stille klokka i tropene

Sommertid er slettes ikke noe som angår hele verden. I tropene har ikke dette så mye for seg, siden daglengden er tilnærmet lik hele året. Sommertid passer best for de tempererte sonene.

Hele Europa må nå stille om til sommertid, unntatt Island og Hviterussland.

Hviterussland avskaffet i fjor vintertid, sammen med Russland, og går derfor etter sommertid året rundt.

I USA har alle statene sommertid utenom Arizona. Grunnen til at Arizona ikke har sommertid er en spesiell historie. I 1967 prøvde Arizona seg med sommertid. Da ble det så lyst på kvelden at drive-in kinoer ikke kunne begynne visningen av filmer før klokka 22.

Romerne hadde egne timeinndelinger

Ifølge wikipedia.no var det amerikaneren Benjamin Franklin (universalgeniet han som lagde verdens første lynavleder) som i 1784 foreslo at vi skulle stå opp tidligere om morgenen sommertid for å spare på stearinlysene om kvelden. Frankling levde etter mottoet «Tidlig i seng og tidlig opp gjør mennesket sunnere, rikere og smartere», og foreslo at kirkeklokker og kanoner skulle vekke folk tidligere.

Romerne hadde egne timeinndelinger for sommeren, og kan dermed sies å være de første som stilte om tida etter årstidene.

De første som innførte sommertid slik vi kjenner den i dag i var Tyskland. I 1916, midt under første verdenskrig, la de om til sommertid. Storbritannia og Norge fulgte like etter.

SISTE NYTT FRA ØSTFOLD:

  • Én million til fattige barn

    Bystyret i Sarpsborg vedtok i går å sette av 1 million kroner slik at flere barn skal ha råd til å delta i organiserte fritidsaktiviteter. Pengene skal brukes til en stipendordning som skal dekke medlemsavgift til for eksempel idrettsorganisasjoner og korps for barn i fattige familier. I Sarpsborg er det nesten 1700 barn som lever under EUs fattigsdomsgrense

  • Vil ha slutt på outsourcing

    - Det er skremmende at Helse Sør-Øst ikke har bedre kontroll med taushetsbelagte opplysninger. Det sier leder av Brukerutvalget ved Sykehuset Østfold, Vigdis Yttervik. I dag er det ekstraordinært styremøte i Helse Sør-Øst - og outsourcingen av datatjenester er eneste punkt på sakslista. At utenlandske IT-arbeidere har hatt tilgang til sensitive pasientopplysninger, gjør at Yttervik mener Helse Sør-Øst bør avslutte avtalen om outsourcing.

    Sykehuset Østfold
    Foto: Ina-Kristin Lindin / NRK