Selskapet Fastprofit i Moss ga kanskje rask profitt, men i det lange løp gikk det ikke så bra for de 43 personene som investerte i selskapet.
Mener er de er lurt for 20 millioner
I begynnelsen var avkastningen god, og til sammen ble tre millioner kroner utbetalt til de som investerte i selskapet. Men så var det stopp, og investorene mener de at de har blitt lurt for nærmere 20 millioner kroner.
Les:
Nå har politiet startet etterforskning av mannen bak Fastprofit, og hans morselskap Fenris Invest er begjært konkurs.
Selv mener han seg av de som har skutt inn penger i Fastprofit.
Mannen har gjennom sin advokat nektet for at Fastprofit var en aksjespareklubb, men ifølge flere av de som skjøt inn penger, hadde selskapet nettop en slik form.
- Har tillit til venner og bekjente
NRKs økonomikommentator Steinar Mediaas mener at saken kan minne om TA Invest-saken, hvor mange småsparere tapte penger på en aksjespareklubb.
Les:
- I slike saker starter det som en aksjeklubb. Det er venner og kjente og venner til venners venner, og så blir det en gjeng som har stor fortrolighet og stor nærhet og stor tillit til de som sitter midt oppe i det hele, og som lover dem stor avkastning, og så vidt jeg skjønner er de lovet betydelig avkastning i denne saken, sier Mediaas..
Han forteller om TA Invest-saken at de som sto bak selskapet, rekrutterte i sitt eget vennelag de som skjøt inn penger.
- Det minnet om noe som nesten var en tippeklubb. Det var veldig uformell struktur. Og i og med at de fleste av oss har en stor fortrolighet og tillit til våre venner og venners venner, blir forsvaret vårt lagt ned, og vi tror jo på det vi blir fortalt, og så går vi inn i det, sier Mediaas.
- Kontrollen glipper i slike selskaper
Han mener at folk kan la seg lure av begrepet "aksjespareklubb".
- Jeg vet ikke om det er noen juridisk enhet, akkurat. Hvis det er en aksjeklubb på linje med et lite lag som spleiser på tippekupongen, er det ingen formelle strukturer rundt det. Skal du drive et investeringsselskap, må du ha tillatelse til å gjøre det. Det skal være innsyn i det, og myndighetene skal ha en viss kontroll på slikt. Og det er vel det som glipper i disse selskapene som kaller seg aksjespareklubber, sier Mediaas.
Han viser til det som har skjedd i mange tilfeller det siste året.
- Finanskrisen har jo nå avdekket at nettopp i de periodene hvor folk har behov for pengene sine og må dekke sine tap, kanskje tap fra andre typer investeringer, så går de til aksjeklubben sin og skal ha ut pengene, og så er de ikke der, sier Mediaas.
- Ofte høy risiko
Kommentatoren mener det er forståelig at folk kan la seg lure, selv om risikovurderingen i mange tilfeller kan være svak.
- Hvis det er i den nære krets, kan jeg forstå at man har tillit til dem som fremsetter løfter om god avkastning. Men hvis man er lovet noe slikt som 90 prosent avkastning i året, da er dette helt utenfor det som er normalt å kunne love. 90 prosent avkastning skulle tilsi en enormt stor risiko, og da formoder jeg at om det skal være noe anstendighet i disse løftene, må det også være sagt at det også er risikabelt, sier Mediaas.
- Men kunne de som var med i Fastprofit sikret seg på forhånd?
- Det er klart at de kunne vel ha bedt om innsyn. De kunne ha spurt om hva det er investert i og om det finnes noen dokumentasjon på investeringene som er gjort. Hvis den foreligger, hjelper det. Men regnskapet for 2008, det året det har gått galt for mange, ser vi ikke før 2009, og da er det for sent, sier Mediaas.
