KRAFTIG FORBEDRING: Kommunenes kraftaksjer ble for noen år siden regnet som en ren skandale. Men nå har kommunene solgt aksjene med solid fortjeneste - til innbyggernes beste. (Foto: Scanpix)
Noen rustet opp skolene ekstra, og andre bygget skoler eller rådhus for pengene de fikk fra kraftaksje-salgene, viser en oversikt.
Bare tre misfornøyde
Fagbladet Kommunal Rapport har spurt 120 kommuner om hvordan de har brukt pengene. De solgte kommunale andeler i kraftverkere for 27 milliarder kroner i perioden 1997 til 2002. Bare tre av kommunene som har svart på spørsmålene, sier avkastningen nå er dårligere enn det kraftaksjene ga kommunene.
* 75 prosent hevder avkastningen har vært bedre enn om kommunen hadde beholdt energiaksjene.
* Pengene ble i hovedsak brukt til å betale gjeld og nye investeringer, eller ble plassert i banken eller satt i et fond på børsen.
* Verdien av fondene er 10 prosent lavere i dag enn da salget skjedde. Nøyaktig gjennomsnittlig avkastning er ikke kjent.
* Rundt 5 prosent av fondene er blitt brukt til drift.
Brukte alt- kjempefornøyde i Stor-Elvdal
Klok investering
Stor-Elvdal kommune har ikke mer penger igjen. Alle de 34 millionene etter salget av aksjer i Hedmark Energi, ble brukt til flerbrukshallen Storstua på Koppang, som åpnet høsten 2003. Ordfører Sigmund Vestad fra bygdelista Stor-Elvdal i mitt hjerte, er ikke i tvil om det var en lur investering:
- Det har gått over den største optimists forventninger. Vi har vesentlig flere kulturaktiviteter enn før, særlig for barn og unge. Jeg tror selv skeptikerne vil si at de er stolte av Storstua i dag, sier Vestad.
Kommunen solgte halvparten av aksjene sine i Hedmark Energi. Vestad mener pengene fra salget gjorde det langt enklere å vedta bygging av hallen.
Vekslet aksjer i sykehjem
Sande i Vestfold har brukt opp mesteparten av pengene fra sitt kraftsalg. Ifølge rådmann Jan M. Gregersen har salget gjort det mulig å bygge nytt sykehjem og ruste opp skoler.
- Uten disse pengene kunne vi bare gjort dette i meget begrenset utstrekning, sier han.
Fredrikstad har brukt deler av sine salgsinntekter til å finansiere byggingen av sitt nye rådhus. I tillegg har kommunen investert i skolebygg. Nytt rådhus har samtidig redusert kommunens leiekostnader, ifølge plan- og økonomikonsulent Egil Olsen.
Krøsus i kommune-Norge
Eide er den kommune som har hatt størst avkastning på kraftfondet sitt, blant dem som har svart. Fondet har steget 40 prosent i verdi siden salget av aksjene i Istad kraft i 2000.
Kommunen fikk 60 millioner kroner etter skatt for aksjesalget. En del ble brukt på å bygge idrettshall, mens 43 millioner kroner ble satt i fond. Dette fondet har nå vokst til 60 millioner kroner. Rådmann Per Einar Dyrnes forklarer at kommunen har hatt så gode resultater at det ikke har vært nødvendig å bruke noe av avkastningen.
Betalte gjeld
Flere kommuner brukte salgssummen til å betale ned gjeld. Elverum solgte 49 prosent av aksjene i nettdelen av Elverum energi og kvittet seg med 50 millioner kroner i gjeld. Likevel hadde kommunen per nyttår likevel 450 millioner kroner i gjeld, men en del av dette er selvkosttjenester.
Elverum valgte å betale ned gjeld fordi det gir større rentegevinst enn å ha pengene i banken, ifølge ordfører Terje Røe (Ap). Han er godt fornøyd med salget. Kommunen har beholdt full kontroll over kraftproduksjonen og har ingen planer om å selge seg videre ned.
- Det er ingen politisk vilje til å selge mer av selskapet. Vi har fått utbytte på over 100 millioner kroner de siste ti årene, sier Røe.
Berg og dalbane i Larvik
Larvik kommune satte penger fra kraftsalget i aksjer. Kommunebudsjettet ble taperen da kursene stupte.
Nå går det meget bedre.Kommunen satt igjen med drøyt 1,3 milliarder kroner etter salget av sine kraftaksjer. Men da børsen falt i 2002, gikk kommunen på en kjempesmell.
Kommunen hadde ikke alle pengene på børsen, men fallet var så stort at rentepapirene ikke kunne veie opp for det. Larvik endte med et underskudd på nesten 100 millioner kroner.
Ikke redd for børsen
Krakket har ikke skremt kommunen bort fra børsen, men aksjeandelen er lavere enn før. I fjor sto om lag 11 prosent av kapitalen i norske aksjer, forteller konstituert økonomisjef Jon Fonkalsrud.
Fortsatt budsjetterer kommunen med avkastningen rett i budsjettet, men forventningene er redusert fra 8 prosent i 2002 til 5 prosent i dag.
Kraftfondet er nå på drøyt 900 millioner kroner. Kommunen har brukt 400 millioner kroner på å betale ned gjeld, og all avkastning har gått inn i budsjettet - i hovedsak til å dekke underskudd