Finansdepartementet la i dag fram nye anslag for statsbudsjettet i år. De viser at bruken av oljepenger har økt med 4,4 milliarder kroner siden revidert nasjonalbudsjett ble vedtatt i sommer. Den underliggende, reelle utgiftsveksten anslås til 2,5 prosent, det samme som i revidert nasjonalbudsjett.
Ifølge den såkalte handlingsregelen kan regjeringen bruke en antatt avkastning på 4 prosent av oljefondets verdi over statsbudsjettet. Denne bruken av oljepenger kaller Finansdepartementet det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet.
Bruker mer
I revidert nasjonalbudsjett ble avkastningen av oljefondet anslått til 24,8 milliarder kroner, nedjustert fra 26 milliarder kroner fordi oljefondets verdi ble lavere enn antatt. Det siste anslaget viser at regjeringen vil bruke 29,2 milliarder kroner av oljepengene.
Ifølge Finansdepartementet er det knyttet stor usikkerhet både til inntektsanslag og utgifter til regelstyrte ordninger på statsbudsjettet. Enkelte år fører det til at bruken av oljepenger øker mer enn handlingsregelen tilsier.
Den økte bruken av oljepenger i 2002 skyldes blant annet at renteinntektene fra statsbankene er 800 millioner kroner lavere enn anslått. Dessuten har renteutgiftene på innenlandsk statsgjeld økt med om lag 500 millioner kroner. Totalt utgjør dette 1,3 milliarder kroner.
Utgiftene til arbeidsledige har økt med 900 millioner
kroner. 250 millioner kroner av dette skyldes er høyere utbetaling per dagpengemottaker, mens resten er knyttet til at arbeidsledigheten har økt mer enn antatt.
Lavere skatteinntekt
Inntektene fra skatter og avgifter er blitt 1,9 milliarder kroner lavere enn antatt. Nedjusteringen er i hovedsak knyttet til lavere inntekter fra særavgiftene og lavere inntekter fra merverdi- og investeringsavgiften.
Skatteinntektene er dermed blitt atskillig lavere enn finansminister Per-Kristian Foss antok da han la fram revidert nasjonalbudsjett i mai. Da fant Finansdepartementet fram 7 milliarder kroner i ekstra skatteinntekter som ble brukt til å plusse på budsjettet.