Slik blir de nye pensjonsreglene

Banklovkommisjonen foreslår etter det NRK kjenner til to nye modeller for tjenestepensjon i privat sektor. Mange vil måtte ta større del av risikoen for egen fremtidig pensjon.

Pensjonister (Illustrasjonsfoto)

Banklovkommisjonen legger torsdag frem forslag til nye modeller for tjenestepensjon i privat sektor.

Foto: JONATHAN NEED

I dag legger Banklovkommisjonen frem forslag til nye lovregler for hvordan fremtidens pensjonssystem i privat sektor skal bli.

Utgangspunktet er at ordningen med ytelsesbasert pensjon må tilpasses den nye folketrygden med opptjening alle yrkesaktive år, både når det gjelder opptjening og uttak.

Etter det NRK kjenner til vil kommisjonen legge frem to ulike modeller som private bedrifter i fremtiden vil kunne velge mellom.

LES OGSÅ: – Overraskende lett å regne ut din fremtidige pensjon

Begge har til felles at de ansatte må bære en større risiko for fremtidige pensjonsutbetalinger enn dagens system med ytelsespensjon. Med en ytelsesordning reguleres pensjonen med utgangspunkt i sluttlønna.

Alexandra Plahte, partner i Steenberg&Plahte

Alexandra Plahte, partner i Steenberg&Plahte

Foto: Steenberg&Plahte

- Det blir en kjempeforskjell i forhold til det vi er vant til i dag. Sammenlignet med ytelsesordningen, blir en hybridordning slik at den ansatte sitter med en klart større risiko for tjenestepensjonen sin, enn ved en ytelsesordning, sier pensjonsekspert Alexandra Plahte i Steenberg&Plahte.

Risikoen blir i større grad overført fra arbeidsgiver til de ansatte. Samtidig blir pensjonsforpliktelsene for bedriftene mer forutsigbare.

LES OGSÅ: Taper på å jobbe etter fylte 67 år

Kan velge mellom to hovedmodeller

Bedriftene skal kunne velge mellom en standardmodell og en grunnmodell.

Modellene bygger på de samme prinsipper som opptjeningen i ny folketrygd og i AFP-ordningen.

Begge bygger på at det skal betales inn en årlig premie som i ny folketrygd, med alleårsopptjening (hybrid)

Maksimalt innskudd blir på ca 8 prosent av lønna opp til 7,1 G. Det blir et tillegg på opp til 18,1 prosent over grensen.

Siktemålet er at pensjonsrettighetene, i standardmodellen, skal oppreguleres tilsvarende lønnsveksten.

Den årlige avkastningen skal brukes til dette. Et eventuelt overskudd settes inn i et kollektivt reguleringsfond, som brukes til å dekke lønnsvekstregulering ved manglende avkastning.

Dermed går man bort fra systemet med garantert rente. I standardmodellen garanterer bedriften reguleringen, i grunnmodellen ligger det kun en nullgaranti.

Det innebærer kun en garanti for at pensjonsmidlene ikke blir mindre verdt.

Modellene som presenteres i dag blir en slags hybrid, en mellomting av en ytelsesordning der arbeidstakeren i praksis har tilnærmet null risiko for fremtidig pensjon, og en ren innskuddsordning der arbeidstakeren nærmest bærer all risiko selv.

LES OGSÅ: Få vil arbeide til de når pensjonsalder

Overgangsreglene ikke klare

Etter det NRK erfarer er ikke overgangsreglene klare ennå, og arbeidet med å utarbeide overgangsregler vil trolig starte etter sommeren.

Spørsmålet er hvordan overgangsreglene utformes.

I dagens rentemarked er det ingen av livselskapene som ønsker å ta i såkalte fripoliser med ildtang.

Den som sitter med en fripolise har en garanti for opparbeidet pensjon i tidligere arbeidsforhold. Men samtidig har pensjonsleverandøren en forpliktelse til å levere en årlig garantert avkastning. I snitt ligger denne på 3,5 %.

I dagens rentemarked, med rekordlave obligasjonsrenter, er det svært vanskelig å oppnå dette for livselskapene år etter år.

– Overgangsreglene blir utrolig viktige. En av målsetningene er å unngå av det utstedes mange nye fripoliser, sier Plahte.

Problemet for livselskapene kan bli at arbeidsgiverne fortsetter å rømme ut av ytelsesbaserte ordninger, dersom risikoen dyttes for allerede opparbeidet pensjon dyttes over på arbeidsgiverne.

Resultatet kan i så fall bli at langt flere sender regningen for ferdig betalte fripoliser over til livselskapene.