EN KLASSIKER: Kværners situasjon er nærmest en klassiker for et selskap der alle med ansvar etter aksjeloven er mer opptatt av faren for å begå lovbrudd enn av selskapets fremtid.
Styreformann Harald Arnkværn har likevel ikke gitt opp. Fredag var han i London for å orientere Kværners europeiske tillitsmenn, lørdag formiddag skal han møte næringsminister Ansgar Gabrielsen (H), og i løpet av helgen er det nye avgjørende møter med bankene og de største aksjonærene.
Datterselskapene
Noe av det som bidrar til å holde motet oppe hos styreformannen er at likviditeten i konsernets datterselskaper er brukbar. Blant annet har Masa-Yards i Finland nettopp fått en drøy milliard fra RCCL for cruiseskipet "Adventures of the Seas".
Dermed er det vanskelig å forstå at bankene og aksjonærene kan være tjent med å overlate alle krav og verdier til skifteretten.
Kværners situasjon er nærmest en klassiker for et selskap der alle med ansvar etter aksjeloven er mer opptatt av faren for å begå lovbrudd enn av selskapets fremtid. På toppen av dette opplever man et pokerspill mellom banker og eiere, der målet ikke primært er å redde Kværner, men å sikre seg selv mot tap.
Russere og finner
Det er først og fremst styret i Masa-Yards som ikke våger å overføre likviditet til morselskapet, fordi verftet er et eget aksjeselskap, med ansvar for sine kreditorer. Under normale forhold er forflytninger av likviditet mellom selskaper i en gruppe ikke noe problem.
Nasjonale grenser spiller her liten rolle. Aksjelovene i Europa er stort sett like når det gjelder forholdet mellom mor- og datterselskaper. Derfor må Arnkværn ikke bare overtale finnene til å overføre penger til konsernkontoen, han må også gi dem sikkerhet for at de ikke risikerer en juridisk baksmell.
At finnene også kan ha rent nasjonale motiver for å beholde pengene i tilknytning til det kjente skipsverftet, er en annen sak.
Men det er ikke bare finnene som kan bidra til å løse de akutte problemer for Kværner. Klarer Kjell Almskog før han slutter tirsdag å få ut en vesentlig del av oppgjøret på 880 millioner kroner fra russiske Yukos, vil det trolig være hans siste bidrag til å holde Kværnerskuta flytende.
Løsning?
En noe mer varig løsning enn den Arnkværn kjemper for i øyeblikket, innebærer at bankene gir langsiktige lån. Det gjelder blant andre Den norske Bank, der staten er hovedaksjonær.
For å gi slike lån krever bankene at eierne også skal bidra ved å gi garanti for en utvidelse av aksjekapitalen. Opprinnelig sa alle store eiere seg villig til dette. Aker Maritime (AMA) og Kjell Inge Røkke trakk seg først. Senere har både aksjefond og storaksjonær og styremedlem, Kristian Siem, solgt seg ut. Til gjengjeld er russiske Yukos kommet inn som Kværners største aksjonær.
Midt i denne suppa sliter styreformann Harald Arnkværn med å redde et selskap som var så redd for en fisker fra Molde, at det i stedet er havnet i klørne på en tidligere formann i ungdomsavdelingen til Sovjetunionens Kommunistparti (SUKP).