Stengningen av luftrommet over store deler av Europa rettferdiggjør midlertidige tiltak for å redusere presset på flyselskapene og unngå problemer med pengeflyten i selskapene, opplyste EUs transportkommissær Siim Kallas tirsdag.
Luftrommet ble stengt i en rekke land i forrige uke som følge av en askesky fra et vulkanutbrudd på Island.
Les også:
– Må benyttes likt
– EU-kommisjonens retningslinjer er gode, sier SAS-sjef Mats Jansson.
Han mener disse retningslinjene utgjør et tydelig grunnlag for bransjens videre diskusjoner med de skandinaviske regjeringene «når vi skal håndtere de økonomiske konsekvensene av naturkatastrofen».
Les også:
– Nå er det viktig at man benytter seg av disse retningslinjene på samme måte i hele Europa, slik at det ikke påvirker konkurransen mellom Europas flyselskaper, sier Janson videre.
– Foreløpig beregning
Transportkommissær Siim Kallas opplyste tirsdag at stengningen av luftrommet kan ha ført til tap på opptil 19,6 milliarder kroner.
Men han understreket at beløpet er en «svært foreløpig beregning», samtidig som han ba om at beregningene fra luftfartsindustrien må tas med en klype salt.
– Som økonom ser jeg med entusiasme på innsatsen industrien har lagt ned for å komme fram til disse tallene, sier Kallas.
Kallas leder en arbeidsgruppe som tirsdag la fram den første rapporten om de økonomiske konsekvensene av vulkanutbruddet på Island. Rapport skal diskuteres av EUs transportministre neste uke.
Les også:
100.000 kanselleringer
Mens flyselskapene tapte milliarder av kroner, og millioner av passasjerer ikke kom seg hjem, ble EU og nasjonale regjeringer anklaget for å reagere for sent på krisen og for å ha innført et for strengt flyforbud.
Rundt 100.000 flyginger ble kansellert. Ikke siden andre verdenskrig har en hendelse hatt større konsekvenser for luftfarten.
Forrige uke beregnet Den internasjonale lufttransportorganisasjonen (IATA) at flyindustrien tapte 10 milliarder kroner på krisen, mens FN turistorganisasjon (UNWTO) anslår et tap for turistindustrien på 13,5 milliarder.