– Seniorpolitikk handler ikke om å være «snill med gamlingene»

Arbeidslivsforskerne har i løpet av perioden 2001 til 2007 vurdert helsetilbud og andre seniortiltak som ble innført for at arbeidstakere over 50 år skulle bli sjeldnere sykemeldt og velge å utsette pensjonsalderen.

Tiltakene dreide seg blant annet om tilbud som mer fritid, fleksibel arbeidstid, tilpasning for eldre med redusert funksjonsevne og tilpasning av tempo eller arbeidsoppgaver.

Men ifølge rapporten som ble offentliggjort onsdag har tiltakene, på tross av en liten nedgang i sykefraværet, samlet sett hatt «begrenset effekt».

• Les: – Stort potensiale i å få folk til å jobbe lengre
• Les: Trygler eldre om å jobbe

– Traff ikke målgruppas behov

Spesielt trekker forskerne fram at typen seniortiltak som ble tilbudt i norsk arbeidsliv i 2005 verken har hatt noen betydning for om seniorene har blitt uførepensjonert eller tidligpensjonert med AFP.

– Dette kan tolkes som at seniortiltakene som man innførte i 2005 ikke traff målgruppas behov, forklarte Fafo-forsker Tove Midtsundstad under et seminar onsdag.

I rapporten påpeker forskerne, Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen og Åsmund Hermansen, at det også kan bety at kriteriene for hvordan godene skulle fordeles heller ikke traff de eldre arbeidstakerne med det største behovet.

De understreker også at det trengs mer forskning før man kan si noe sikkert om hvordan man skal øke eldres yrkesdeltakelse.

• Les: Statsansatte pensjonerer seg ved fylte 60 år
• Les: – Eldre skal ikke la seg presse ut av arbeidsmarkedet

– Slenger ut noen fridager uten mål og mening

Ifølge Senter for seniorpolitikk, som er et nasjonalt kompetansesenter for eldre i arbeidslivet, er mange arbeidsplasser genuint opptatt av å beholde arbeidstakerne sine lenge, og setter i gang tiltak.

Problemet er at de glemmer å bruke tid på å finne ut hva arbeidstakernes behov faktisk er.

– Jeg tror at hovedgrunnen til at tiltakene ikke fungerer slik de er ment, er at man kopierer litt for mye hva andre gjør enn å se hva som passer i deres bedrift, sier Kari Østerud, direktør for Senter for seniorpolitikk.

Hun trekker fram såkalte «Seniordager» som et eksempel på et veldig populært tiltak i arbeidslivet.

– Men noen steder er dette helt irrelevant. Mens dette kanskje er bra i yrker som utfører tungt arbeid, og som har behov for hviledager, så ønsker kanskje de i kontorjobber heller et kurs hvor de kan bygge opp sin faglige kompetanse. Likevel gjennomføres dette tiltaket over hele fjøla, forklarer Østerud.

– Å jobbe med ledernes holdninger til sine medarbeidere er kanskje et mer relevant tiltak enn å slenge ut noen fridager uten mål og mening, legger hun til.

• SE VIDEO: Odd Magnus Berg (76) synes det var kjedelig å bli pensjonist

– Seniorene har også et ansvar

Østerud påpeker at det også er et spørsmål om individuelle forskjeller, noe som gjør det vanskelig for bedriftene å innføre generelle tiltak.

– Dersom arbeidsgiverne spør sine medarbeidere, så kan det hende at de får seg noen overraskende svar. Kanskje at de ønsker seg faglig utvikling og færre lederoppgaver istedenfor ekstra fri og ferie, sier hun.

Østerud minner om det uomtvistelige faktum at arbeidsstokken blir eldre, og at den aldrende arbeidsstokken må jobbe lenge i framtiden for at endene skal møtes i den norske velferdsstaten.

– Seniorpolitikk handler ikke om å være «snill med gamlingene». Det er ikke et velferdstilbud.

I tillegg til at myndighetene burde legge til rette for at det blir mulig og lønnsomt å stå i arbeid etter pensjonsalderen er nådd, mener Østerud at seniorene også må ta grep selv for å kunne arbeide lenge:

– Det er også viktig at man som senior tar et personlig ansvar. Si ja til nye utfordringer og hold deg faglig oppdatert. Ikke tenk at man skal kjøre på halv maskin. Det er en skummel holdning at man ikke gidder å lære seg nye ting, sier hun.

• Les også: – Gi oss som har lyst, lov til å jobbe etter fylte 70
• Les også: Eldre søkere nedprioriteres i arbeidslivet