NRK Meny
Normal

Krever 47.000 mer per bonde

Bondeorganisasjonene krever 1,970 milliarder kroner i årets jordbruksoppgjør, noe som gir 47.000 kroner mer i inntekt per bonde.

Kyr på beite

FORTSATT PÅ BEITE: For at kyr fortsatt skal kunne beite i Norge, mener bøndene det er viktig at bonden får nok betaling for arbeidet. Slik blir det rekruttering til yrket, mener de.

Foto: Gunnar Morsund / NRK

Norges Bonde- og Småbrukerlag og Norges Bondelag leverte et felles krav til staten fredag.

583 millioner kroner av kravet er økte målpriser og 1146 millioner kroner er økt budsjettstøtte. Resten av kravet dekkes ved økt effekt av jordbruksfradraget og ledige midler fra fjorårets avtale. Kravet gir grunnlag for en inntektsvekst på 47.000 kroner per årsverk i jordbruket, melder Norges Bonde- og Småbrukarlag i en pressemelding.

Kravet er vel 200 millioner kroner lavere enn i fjor.

Økt inntekt viktigst

Økt inntekt er det viktigste elementet i landbruksorganisasjonenes krav:

– Gode inntektsmuligheter er den viktigste forutsetningen for å kunne øke matproduksjonen og for å sikre rekruttering, uttaler Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Bøndene viser til at gjennomsnittslønnen i Norge i 2013 er ventet å ligge på 488.800 kroner, men at inntektsnivået i jordbruket er ventet å ligge på 295.500 kroner før en ny jordbruksavtale.

– Dersom matproduksjonen skal økes slik Stortinget vedtok i fjor, er det en forutsetning at inntektsnivået i jordbruket økes, at nedgangen i jordbruksareal stoppes og at ungdom vil gå inn i næringa. Vårt krav er en oppfølging av Stortingets mål for norsk matproduksjon, uttaler.

Tre hovedprioriteringer

Bonde- og småbrukerlaget mener at tollendringen som kom i forbindelse med statsbudsjettet 2013 er svært viktig for å kunne øke både produksjonen og betalingen til bonden.

– Når Stortinget har vedtatt at vi skal øke matproduksjonen hovedsakelig på norske ressurser over hele landet i takt med en økende befolkning, så må dette følges opp med økte budsjettmidler, sier Furuberg.

Hun viser til følgende hovedprioriteringer i årets krav:

  • Økt matproduksjon, blant annet gjennom en sterk satsing på korn- og storfekjøttproduksjon, frukt- og grøntsektoren og beitebruk
  • En vesentlig styrking av tilskuddene til ferie og fritid, samt en sterk satsing på ungdom og rekruttering, bl.a. gjennom innføring av oppstartstilskudd og gårdssparing for ungdom (GSU).
  • Økt inntekt for å redusere inntektsforskjellen mellom jordbruket og andre grupper

Full konfrontasjon i fjor

Fjorårets jordbruksoppgjør endte i rabalder og jordbruksopprør. Da var kravet fra bøndene 2.2 milliarder kroner.

Tilbudet var fra staten stoppet på 900 millioner kroner.

Det tilbudet gadd ikke bøndene en gang å forhandle om. De mente tilbudet var for langt fra kravet til at det var mulig å forhandle om det.

Resultatet var at bøndene nektet å sette seg til forhandlingsbordet, og dermed var konflikten et faktum.

Det utløste også en rekke aksjoner mot regjeringen, og knappe to uker etter bruddet sendte velgerne Senterpartiet, som både har og hadde landbruksministeren,under sperregrensen på NRKs meningsmåling.

– Dette liker vi ikke, og vi tar det på største alvor. Mye skyldes nok turbulensen rundt jordbruksoppgjøret, sa Senterpartiets generalsekretær, Knut Morten Olsen, til NRK den gangen.