Høysesong for nettsvindel

– Det har vært mye nå de siste ukene. Vi kjenner ikke omfanget, men vi tror at flere titalls tusen e-poster har blitt sendt ut nå, for bare på noen dager har vi fått e-post fra flere tusen av våre kunder, sier presserådgiver Christian Brosstad i Sparebank1.

De siste dagene har NRKs redaksjon mottatt svindel-e-poster som utgir seg for å være fra Sparebank1, Visa og Skandiabanken.

Brosstad tror ikke det er tilfeldig at dette skjer nå om sommeren.

– Svindlerne er smarte og spiller på folks frykt. De kriminelle vet at folk skal ut og reise, derfor sier de at kortet ikke vil virke dersom du ikke validerer det innen 24 timer. De vet at det vil gjøre folk stresset, og at det dermed er større sjanse for at de går fem på, tror Brosstad.

Svindlerne blir proffere

Han mener nettsvindel er den nye normaltilstanden for bankene.

– Det er kjempeirriterende, og vi er lut lei. Dette skaper mye unødig bekymring for kundene, og belaster kundesentrene våre noe enormt, sier Brosstad.

Han mener svindlerne har blitt proffere enn før.

– Det har blitt færre skrivefeil og e-postene ser mer proffe ut. De henter også inn de første sifrene på visakortet, som viser hvilken bank det er. Dette legges ofte inn i e-posten for å skape usikkerhet. Målet er å hente info som de bruker til å handle på nettet senere. Og så lenge noen går på, er dette lukrativt, sier Brosstad.

– Ingen skal vite pinkoden din!

Han presiserer at de fleste er flinke til å se hvilke e-poster som er svindel, men at mange likevel lurer. Da ringer de til banken.

– Men bankene vil aldri sende denne type e-post til kundene. Ikke engang politiet får vite om pinkoden din. Når man blir bedt om å «validere kortet» er det alltid tull, slår Brosstad fast.

Særlig yngre, som er ivrige nettbrukere, har en god ryggmargsrefleks på hva som er juks, mener Brosstad.

– Folk som i liten grad bruker nett, e-post og nettbank blir oftere usikre, og av og til lurt.

Mindre skimming enn før

Informasjonsrådgiver Vidar Korsberg Dalsbø i DNB sier at sommeren tradisjonelt sett er sesong for «phishing» og «skimming», eller nettsvindel og minibanksvindel som det heter på norsk.

– Vi får hele tiden tips om e-poster som er i omløp, men det er mulig at DNB har gått klar denne runden. Svindlerne tar gjerne en bank i gangen og sender ut tusener av e-poster i deres navn, sier Dalsbø.

Han melder også om mindre skimming enn før.

– Hovedbandene bak dette ble tatt i fjor, så det har vært mindre av det i år.

Kan stoppes i tide

Leder i Skandiabanken Norge, Magnar Øyhovden, sier de opplevde en del nettsvindel i vår, men at sommeren har vært normal. Han oppfordrer kundene om å være skeptiske, og ringe banken dersom de er i tvil.

– Hva skal man gjøre dersom man har blitt lurt til å legge inn opplysninger man ikke burde?

– Ta kontakt med én gang! Kanskje får vi stoppet transaksjonen før den skjer.

– Vil man få pengene tilbake?

– Det er et spørsmål om hvor uaktsom man har vært. I avtalen som inngås med oss og andre banker, står det at man ikke skal oppgi noen personopplysninger over nett. Men heldigvis er det så få saker at alle får en individuell behandling, sier Øyhovden.

Ikke alle får igjen pengene

Jo Gjedrem i Forbrukerombudet sier at de jevnt over får henvendelser om nettsvindel, men at de fleste nøyer seg med å melde fra til bankene.

– Vi har ett klart råd: Aldri oppgi pinkode eller kortnummer når du får en e-post. Bankene vil aldri gjøre det på den måten, så det er bare å la være.

Gjedrem sier at mange får igjen tapte penger på forsikringen, men at det ikke gis noen garantier.

– Det blir et spørsmål om grov uaktsomhet, og det skal mye til å være grovt uaktsom. Domstolene sier at det må innebære et «markert avvik fra normalt handlingsmønster». Men om man har opptrådt grovt uaktsomt, står man til ansvar. Man kan ikke gjøre hva som helst og forvente pengene tilbake.