Sentralbanksjef Svein Gjedrem (venstre) og sjef for oljefondet, Knut Kjær, på onsdagens pressekonferanse. (Foto: Scanpix)
Den elendige utviklingen i aksjemarkedet i fjor, som ble forsterket etter 11. september, er en viktig årsak til det store tapet i Statens Petroleumsfond, eller oljefondet. Oppgangen mot slutten av året reddet fondet fra de virkelig stygge tallene.
Hvor stort aksjetapet ble i kroner vil ikke Norges Bank går ut med, men nøyer seg med å fortelle at avkastningen ble minus 14,6 prosent. I 2000 var avkastningen minus 5,8 prosent. Fondet har ikke hatt så dårlig avkastning som i fjor siden det startet med investeringer i aksjer i 1998.
- Dette minner oss om at svingningene i de internasjonale kapitalmarkedene også slår inn i avkastningen på Petroleumsfondet, sa sentralbanksjef Svein Gjedrem da han onsdag presenterte fondets årsrapport.
Bedre før
Aksjetapene i 2001 og 2000 må imidlertid ses i lys av de gode årene i aksjemarkedet på slutten av 1990-tallet, mener Norges Bank.
- Avkastningen i aksjemarkedet 2001 var den nest svakeste siden 1980. Det er unormalt med to år etter hverandre med negativ aksjeavkastning, sa direktør Knut N. Kjær, som er ansvarlig for forvaltningen av oljefondet.
Til alt hell har svingningene i aksjemarkedet en tendens til å slå ut med motsatt fortegn i obligasjonsmarkedet. Oljefondets obligasjoner hadde i fjor en avkastning på pluss 5 prosent, mot 8,4 prosent i 2000.
Den viktigste grunnen til det store negative resultatet for oljefondet i fjor var imidlertid en stadig sterkere kronekurs gjennom hele 2001. Styrkingen av den norske kronen mot utenlandske valutaer ga fondet et regnskapsmessig tap på 16 milliarder kroner.
613 milliarder
Ved utgangen av 2001 hadde oljefondet, eller Statens Petroleumsfond, en verdi på 613 milliarder kroner. Gjennom fjoråret overførte Finansdepartementet 251 milliarder kroner til fondet, den største tilførselen fondet har fått noen gang.
Av fondets midler er snaut 250 milliarder kroner plassert i aksjer mens vel 360 milliarder er plassert i obligasjoner.
Siden Oljefondet ble opprettet i 1996 har det fått en samlet avkastning på rundt 36 milliarder kroner. Foreløpig er 1999 det best året, med en avkastning på hele 23 milliarder kroner.
Oljefondets meget omtalte miljøfond, som har investert en milliard kroner i selskaper etter bestemte miljøkriterier, gjorde det dårlig i fjor. Den negative avkastningen endte på 18,9 prosent. Det er dårligere sammenlignet med de øvrige aksjeinvesteringer oljefondet gjorde i 2001.
- Det har i denne perioden altså ikke lønt seg med investeringer med miljøkriterier, sa direktør Knut N. Kjær.
Moralsk forkastelig
Samtidig sier stiftelsen Worldwiew at oljefondet har investert i hele 65 selskaper som er svartelistet av internasjonal fagbevegelse for sitt engasjement i Burma.
Prosjektleder Trine Johansen i Worldview Rights/PD Burma sier til NTB at hun synes dette er moralsk forkastelig.
Worldview sier i en pressemelding at Oljefondets årsrapport for 2001 viser at norske oljepenger er investert i 26 prosent av selskapene som Frie Faglige Internasjonale (FFI) har svartelistet som følge av nære forbindelser med militærjuntaen i Burma.
Oljefondet har blant annet investert i oljeselskaper som Unocal, Total Fina Elf og Premier Oil, som fredsprisvinner Aung San Suu Kyi gjentatte ganger har bedt om å trekke seg ut av Burma.
